Human Etisk Forbund sitt forlag Humanist lanserer i disse dager boken KonspiraNorge,skrevet av bloggeren John Færseth. Han har gjennom sin blogg Streiftog og i artikler for Human Etisk Forbund sine nettsteder i flere år kommet ut med sine tanker om folk han definerer som konspirasjonsteoretikere.
Færseth sier til HEF sin nettavis Fri Tanke i forbindelse med lanseringen av hans bok at konspirasjonsteorier kan være en stor fare for samfunnet:
«Jeg er først og fremst bekymret for de ensomme og tause som sitter i kjellerstuene sine og leser disse tingene, og blir overbevist. Hva kan de finne på hvis hatet får satt seg? Og så er det litt ekkelt å høre lærere på ungdomsskolen fortelle om ungdommer som spør om Illuminati og frimurermakt.»
HEF sitt alibi for deres evindelige kamp mot fritenkere, systemkritikere, ikke- konformerende, anti-autoritære mennesker, går alltid hardt ut mot kritikk av frimureri. Færseth er selv frimurer innen noe som heter Order of the Oriental Templars (OTO), så kanskje ikke så rart han da alltid må ufarliggjøre dette.
Nå er det selvfølgelig ikke bare de han definerer som konspirasjonsteoretikere som ser faren i frimurermakt. Som et eksempel så har regjeringen i England gått ut med advarsler mot den usunne innflytelsen frimurere kan ha på rettsvesnet.
Det er et ufint skue man opplever i HEF sitt intervju med Færseth. Denne organisasjonen som dekker seg under ordene humanisme og etikk slenger nok en gang ut sine konspiratoriske assosiasjoner om at fritenkere har psykiske problemer: «Hvor mye av det som står i boka i skyldes psykisk sykdom?», spør HEF sin journalist og livsynsrådgiver Even Gran. På samme tid snakker Færseth om å «helbrede» fritenkere.
Psykolog og forfatter Bruce E. Levine har gjennom sin jobb sett faremomenter ved å pålegge slike psykiatriske diagnoser på fritenkere.The Systemic Crushing of Young Nonconformists and Anti-Authoritarians – Behavior Modification and an Authoritarian Society og Would We Have Drugged Up Einstein? How Anti-Authoritarianism Is Deemed a Mental Health Problem, er eksempler på artiker fra han som viser hva som skjer med vårt samfunn på denne fronten.
Dr David J. Harper er klinisk psykolog ved East London University, og i hans artikkel Some effects of conspiracy thinking and paranoid labelling, viser han til litt av grunnen dette stemplet blir gitt til fritenkere.
Harper forteller også om hvordan de som forsøker å merke andre som paranoid ikke bare forsøker å diskreditere meningene til den«andre» , men også forsøker å etablere seg selv som «rasjonell, fornuftig og troverdig». Han spør:
«Hva er noen av effektene av å stemple andre som paranoid? Ved å gjøre det, har vi samtidig merket «dem» som annerledes og forskjellig fra «oss» og som unormale og patologisk mistenkelig. Samtidig ser vi dem ikke som «noen som vet hva som egentlig skjer», men som ytterkantens raringer, og dermed marginalisere de og legitimitet fjernes fra deres synspunkter.»
Alt som finnes kan brukes av HEF for å sverte fritenkere. Se bare hvordan de presenterer sin sannhet om hvor farlig konspirasjonsteorier har vist seg å være historisk sett: «Noen ganger kan det gå riktig ille. Som da nazistenes konspirasjonsteorier om jødene førte mesteparten av Europas jøder inn i gasskamrene under 2. verdenskrig.»
Det er en banal overforenklet analyse da man og må stille spørsmål ved at ikke nok folk «konspirerte» mot hva nazistene der gjorde. P rofessor i medievitenskap ved New York Universitet, Mark Chrispin Miller, forteller oss at nazistene faktisk utnyttet konspirasjons aspektet på en helt annen måte:
«Du vet hvem som tjente på denne avfeiende avvisningen av visse konspirasjoner? Nazistene. Nazistene var ekspert på å motvirke sanne rapporter om sine ugjerninger ved å hente frem de vanvittige løgnene de allierte hadde fortalt om tyskerne i første verdenskrig. De allierte hadde spredt sinnssyke rykter om at tyskerne brukte bajonetter på belgiske babyer, og korsfestet kanadiske soldater på låvedører osv. Så, når det først kom ut at nazistene utførte denne forferdelige agenda, ville deres sjefer rulle med øynene og si: «Ja jøss, akkurat som de grusome historiene vi har hørt i WWI, ikke sant?»
Færseth gir oss og beskjed om hvor dypt vi kan gå. Kildene vi bør bruke er blant annet forskning.no og snoopes.com sier han. Sistnevnte er drevet av et ektepar i USA som finner all informasjonen gjennom google, noe vi like lett kan gjøre selv. Nettsiden har vært under sterk kritikk i mange år for å drive en privat politisk agenda, og samtidig legge ut mye feilaktig informasjon.
Så det er en absurd forvrengning av virkeligheten HEF her lager til fordel for den nye boken de gir ut, så vi forlater dette galskapens land – men bare en ting til først.
Boken KonspiraNorge benytter en definisjon på konspirasjonsteori som kommer fra Michael Barkun som var rådgiver for FBI Critical Incident Response Group.
Kriteriene som der da legges til grunn for at noe skal kalles en konspirasjonsteori er:
• Ingenting er tilfeldig. Alt er resultat av bevisste, ønskede handlinger.
• Ingenting er som det ser ut til å være.
• Konspiratørene er så mektige at de greier å skjule sporene sine.
• Alt henger sammen med alt, og det gjelder å oppdage mønstrene.:
Peter Dale Scott er en tidligere diplomat og forhenværende professor i engelsk språk og kultur ved University of California, Berkeley. Han er og kjent for sin kritikk av amerikansk utenrikspolitikk. Scott godtar ikke ordet konspirasjonsteoretiker, og har skapt utrykket «deep politics» for sine undersøkelser av «deep state». Han beskriver deep politics på denne måten: «Min oppfatning av dyp politikk … tar for gitt at i alle kulturer og samfunn er det fakta som har en tendens til å bli undertrykt kollektivt, på grunn av de sosiale og psykologiske kostnadene ved ikke å gjøre det.»
I 2007 kom han ut med boken The Road to 9/11 som omhandler den historiske og geopolitiske konteksten av 9/11. Der beskriver han hvordan USAs utenrikspolitikk siden 1960-tallet delvis eller helt har skjult innenlandske kriminelle handlinger, og en av de er kanskje 9/11 mener han.
Det medfører at han i enkelte kretser blir beskrevet som konspirasjonsteoretiker, selv om de fleste andre ser han som en grundig forsker innen sine tema.
Lance deHaven Smith ved Florida State University kaller den type undersøkelser Scott utfører for forskning innen «state crimes against democracy» (SCAD). Han serpå ordet konspirasjonsteoretiker som en etikett utplassert i den offentlig debatt for å diskreditere og tie de som uttrykker mistanke om elite kriminalitet, og mener ordet fungerer retorisk for å skjerme politiske eliter fra offentlig etterforskning.
I en artikkel han skrev for the Guardian i august, forteller han hvordan myndigheter i USA tidligere har brukt falske terrortrusler for å oppnå diverse mål, men at de som sier fra blir klassifisert som konspirasjonsteoretikere. Hans artikkel fra 2010 i American Behavioral Scientist,Beyond Conspiracy Theory: Patterns of High Crime in American Government, forteller hvor viktig det er å holde øye med myndighetene/eliten. Dette av flere grunner:
«Gitt at amerikanske eliter selv kunne bli mål for attentatforsøk, ulovlig overvåking og andre konspirasjoner av sine hjemlige politiske motstandere,så synes deres fiendtlighet til konspirasjonsteorier å være irrasjonell, for det oppmuntrer dem til å avfeie reelle farer og å nekte rimelige bekymringer.Etter 1968 ble Robert Kennedy overbevist om at JFK mordet hadde vært et verk av en konspirasjon som involverte CIA, men han ga aldri utrykk for mistankene offentlig mens han jobbet for å bli president fordi han fryktet at det ville diskreditere ham politisk eller få ham drept (Douglass, 2008; Talbot, 2007). Derfor kan et nyttig startspunkt for vitenskapelig vurdering være at normer mot konspiratoriske spekulasjoner i den offentlig debatt ofrer sikkerheten til enkelte politiske eliter for å beskytte legitimiteten til politiske eliter som helhet.»
En av de mest kjente av de såkalte konspirasjonsteoriene, må vel være den om en ny verdensorden – da gjerne under en totalitær regjering. Den har mange varianter, men alle som forsøker å vise til dette bildet blir avfeid med konspirasjonteoretiker begrepet. Men, noen ganger slipper det gjennom en og annen som blir tillatt å si det uten å få det sosiale stigma det medfører, slik som denne journalisten fra den anerkjente avisen Financial Times:
«Jeg har aldri trodd at det er en hemmelig FN-plan om å ta over hele USA. Jeg har aldri sett sorte helikoptre som svever på himmelen over Montana. Men, for første gang i mitt liv, tror jeg dannelsen av en slags verdensregjering er sannsynlig. En «verdensregjering» ville innebære mye mer enn samarbeid mellom nasjoner. Det ville være en enhet med stats-lignende egenskaper, støttet av et lovverk. EU har allerede satt opp en kontinental regjering for 27 land, som kan være en modell. EU har en høyesterett, en valuta, tusenvis av sider med lover, en stor sivil tjeneste og evnen til å distribuere militærmakt. Så kunne den europeiske modellen gå globalt? Det er tre grunner til å tro at den kanskje vil. Først er det stadig klarere at de vanskeligste spørsmålene overfor nasjonale myndigheter er internasjonale i sin natur: det er global oppvarming, en global finanskrise og en «global krig mot terror» ‘.(Gideon Rachman, And now for a world government, Financial Times, December 8, 2008)
Det er nøyaktig de samme punktene som mange som blir latterliggjort som konspirasjonsteoretikere bruker.
Etter 9/11 var det mange som hevdet at de påfølgende kriger som kom som en konsekvens av terroraksjonen, kun var for å sikre seg olje og strategiske plasseringer på verdenskartet. De ble avfeid som konspirasjonsteoretikere, men en som burde vite hva han snakker om der er vel Wesley Clark. Han var den overordnede militære leder for NATO-styrkene i Europa fra 1997 til 2000. Her er noen av hans uttalelser fra et intervju han gjorde med Amy Goodman fra Democracy Now i 2007.
Først spørsmålet om disse krigene faktisk handler om olje:
«GEN. Wesley Clark,: Å, det er alltid – det er alltid interesser. Sannheten er om Midtøsten, hadde det ikke vært noen olje der, ville det være som Afrika. Ingen truer med å gripe inn i Afrika.»
Så forteller Clark om hvordan han ble fortalt fra høytstående personer at invasjonen i Irak ble bestemt få dager etter 9/11, og om en mer langsiktig større agenda:
«Jeg sa: «Skal vi fortsatt gå til krig mot Irak?» Og han sa: «Å, det er verre enn som så.» Han strakk seg over pulten hans. Han plukket opp et stykke papir. Og han sa: «Jeg fikk denne fra annen etasje» – som betyr Secretary of Defense sitt kontor – «.i dag» Og han sa: «Dette er et notat som beskriver hvordan vi kommer til å ta ut (angripe) syv land på fem år, starter med Irak, og deretter Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og han avsluttet, Iran.» Jeg sa, «Er det klassifisert?» Han sa: «Ja, sir.» Jeg sa, «Vel, ikke vis det til meg.» Og jeg så ham et år eller så siden, og jeg sa: «Husker du?» Han sa: «Sir, jeg viste deg ikke det notatet! Jeg viste det ikke til deg!»
AMY GOODMAN: Jeg beklager. Hva var det du sa navnet hans var?
GEN. Wesley Clark,: Jeg har ikke tenkt å gi deg hans navn.
AMY GOODMAN: Så, gå gjennom land igjen.
GEN. Wesley Clark,: Vel, starter med Irak, deretter Syria og Libanon, så Libya, deretter Somalia og Sudan, og tilbake til Iran.»
Glenn Greenwald, journalisten som brøt Edward Snowdon saken for the Guardian, skrev i 2011 en artikkel for the Salon om Wesley Clarks sin avsløring, og den slutter med disse ordene: «Det er bare slående å lytte til Clark beskrive de syv landene der de nykonservative i 2001 planla å ha regimeskifte, og deretter sammenligne med hva den amerikanske regjeringen gjorde, og fortsetter å gjøre siden da i forhold til de eksakte land.»
Hadde Glenn Greenwald bodd i Norge, hadde han mest sannsynlig vært å finne omtalt i KonspiraNorge boka til HEF.
Bilder:
www.flickriver.com
missional.ca
understandingdeeppolitics.org
abceblog.com
Kilden Nyheter 