Studier viser influensavaksinering også forebygger dødsfall fra drukning, husbrann og bilulykker

En ny studie som har sett på effekten av influensavaksinering hos de som er 65 år og eldre, viser nok en gang hvor lite Folkehelseinstituttet bryr seg seg om helsen til denne gruppen. Studien avslører og hvilket manglende vitenskapelig grunnlag instituttet baserer sine helseanbefalinger på.

FHI anbefaler influensavaksine for alle over 65 år, da det er gruppen med flest dødsfall som følge av sykdommen, og man burde forvente de får respekt fra FHI gjennom gode råd til forebygging.

Dessverre ser det ikke slik ut, da informasjonen FHI gir om forebygging av influensa er langt fra god nok. I deres smittevernbok for influensa – oppdatert 23.9.2013, er det kun 3 ting som står oppført som forebyggende, og der er selvfølgelig influensavaksiner beskrevet som nummer 1. I tillegg bør man holde seg unna folk med influensa og vaske hendene ofte. Det er alt som forebygger influensa, ifølge FHI.

Å si til personer over 65 år at vaksinering er deres beste beskyttelse mot influensa, virker som et heller absurd råd når man tar en titt på vitenskapen som underbygger det. Dette er og gruppen som har minst immunrespons ved vaksinering.

Den nye studien fra Canada som ble publisert i PLOS forrige uke, så på vaksinens effekt av å redusere alvorlige komplikasjoner og dødsfall som følge av influensa i aldersgruppen 65 og over. Etter å ha sjekket vaksinasjonsstatus, sykehusinnleggelser og dødsfall for 1.4 millioner personer i denne aldersgruppen gjennom perioden 1993-2008, ble det beregnet effektivitet for tre influensa-tilknyttede utfall: Dødsfall fra alle årsaker, dødsfall som inntraff innen 30 dager etter sykehusinnleggelser for lungebetennelse/influensa, og lungebetennelse/influensa sykehusinnleggelser uten dødelig utfall.

Studien konkluderte med at vaksinasjon forhindret henholdsvis 1,6%, 4,8% og 4,1% av disse utfallene, noe som gir vaksinens effektivitet et snitt på ca.4%.

Det er nedslående tall som i følge studien faktisk kan være lavere, da det er mulighet for mange skjevheter her. Tallene er heller ikke unike, da de står helt i samsvar med hva Cochrane fant i 2010, i deres systematiske gjennomgang av alle studier på influensavaksinering av personer i aldersgruppen 65 år og over.

Cochrane fant at studier på området var av så dårlig kvalitet det var umulig å trekke en konklusjon om vaksinens effekt: «Den tilgjengelige dokumentasjonen er av dårlig kvalitet og gir ingen veiledning om sikkerhet, effekt eller effektiviteten av influensavaksiner for personer i alderen 65 år eller eldre», sa Cochrane, og la vekt på at det behøves langvarige placebostudier av god kvalitet for å stadfeste en effekt.

Ser man på hvilken forskning, eller mangel av sådan FHI bygger sine anbefalinger på for denne gruppen, blir det hele bare latterlig da det kun er 4 enkeltstudier som ligger til grunn. Det kommer og frem hvordan FHI velger sine egene konklusjoner av studiene, da de kun kan ha sett på relativ risikoreduksjon og ikke absolutt risikoreduksjon, eller antall som må behandles for å få en effekt (NNT).

I artikkelen «Absolutt usant og relativt sant om risikoreduksjon» i Tidsskrift for Den Norske Legeforening beskrives valget FHI der kan gjøre på denne måten:

«Svarene som gis gjennom de ulike effektmålene er forskjellige, men har det til felles at de alle er sanne. Sannhet og løgn er imidlertid relative begreper, og det har lenge vært kjent at det er mulig å forlede med statistikk uten å snakke direkte usant. Inntrykkene som dannes ut fra de ulike effektmålene er forskjellige, og effektiviteten oppfattes gjennomgående som størst når den fremstilles som relativ risikoreduksjon. Det er derfor neppe tilfeldig at dette effektmålet benyttes hyppig i legemiddelreklame og medieomtale av legemidlers risikoreduserende effekt. En slik beskrivelse er metodologisk sett korrekt, men egnet til å forlede. Dette fordi relativ risikoreduksjon ikke sier noe om utgangsrisikoen for sykdom »

Hvis vi overfører det til Govaert 1994, som er en av de fire enkeltstudiene FHI har brukt, blir dette konklusjonen:

«Influensavaksinen reduserte den relative risikoen for å få (serologisk bekreftet) influensa med tilsynelatende imponerende 50%. Forekomsten av influensa i uvaksinerte personer i denne studien var 3%. I den vaksinerte gruppen var det 2%.
Vaksinasjon redusert den absolutte risikoen for å pådra influensa med beskjedne 1% (ikke 50%, som «relativ risiko» skildrer det). I virkeligheten, av 100 mennesker som har tatt influensavaksine vil bare en vil ha nytte av den – dette, i medisinsk språkbruk, «number needed to treat» (NNT) for å oppnå noen nytte av behandlingen. Influensavaksinen gir ingen nytte for de andre 99 personene, og to av dem vil få influensa uansett.»

 

Det er utrolig hvor feil enkle ting kan bli innen medisinsk forskning. Cochranes gjennomgang av influensastudier for de over 65, peker på ting som at konklusjon og innhold i studier sjelden samsvarer. 70 % av studiene de så på konkluderte med sterke anbefalinger av vaksinen, men kun 18 % av studiene viste samsvar mellom resultat og konklusjon.

Siden personer over 65 år er den gruppen som har høyest dødelighet av influensa blir dødsfall der en avgjørende måleenhet, noe som medfører de mest utrolige konklusjoner. Flere studier har for eksempel vist at vaksinen faktisk beskytter flere mot dødsfall i perioden før influensasesongen, enn hva den gjør mens influensaen er i omløp.

Mange studier viser det kan være 50-90%  mindre dødsfall i gruppen som er vaksinert. Tom Jefferson som er sjef for Cochrane sin vaksineavdeling forklarer dette fenomenet enkelt for oss:

«For en vaksine å redusere dødeligheten med 50 prosent og opp til 90 prosent i enkelte studier, betyr det at den må forhindre dødsfall som ikke bare er fra influensa, men også fra fall, branner, hjertesykdom, slag, og bilulykker. Det er ikke en vaksine, det er et mirakel.»

Mirakler er jo alltid flott, men det som er mindre hyggelig er hvordan de som stiller spørsmålstegn rundt vaksinen blir behandlet.

Lisa Jackson som var hovedansvarlig for studien Jackson el al 2006, forteller til the Atlantic hva som skjedde når hun stilte spørsmål ved den enorme reduksjonen i dødelighet som følge av influensavaksinering: «Folk fortalte meg, «Ingenting godt vil komme av å stille spørsmål ved dette,» Potensielt så kan mye negativt skje for meg rent profesjonelt ved å heve en kritikk som kan fraråde folk fra å bli vaksinert, fordi selvfølgelig, «Vi vet at vaksinen fungerer.» Det er den rådende visdom.»

Lone Simonsen som er professor i global helse ved George Washington University, og en anerkjent internasjonal ekspert på influensa og vaksine-epidemiologi, roser Jacksons studier som viser til null effekt i vaksinens reduksjon av dødsfall. Hun kaller de  «vakre», og ser de som solide klassiske studier innen epidemiologi.

Resultatet som Jackson kom til falt ikke i god jord, og det tok lang tid før det ble fagfellevurdert. En av personene som gjennomgikk hennes 2006 studie for the Journal of the American Medical Association, sa  «å godkjenne disse resultatene ville være som å si at jorden er flat.»

Tom Jefferson fra Cochrane opplever og samme behandling  etter å ha vært svært klar i sin tale om influensavaksiner. Sumit Majumdar som er en forsker som har kommet med tilsvarende negative studier på vaksinens effekt sier:  «Tom Jefferson har måtte tåle mye bare for å si: «Her er bevisene, de er ikke så veldig bra». Tilbakemeldingene har vært så dogmatisk og hysterisk at man skulle tro han var talsmann for å stjele babyer.»

Både Simonsen, Jackson og andre har vist til hvordan dødeligheten blant eldre er uforandret år etter år, selv om mange studier hevder en 50% reduksjon i dødelighet hos de vaksinerte.

Men selv om forskermiljøet ikke er så veldig sympatiske i sin behandling av Jefferson, så vet de han er den personen som kan mest i verden om influensavaksine-studier. Jefferson og hans team sier myndigheters helseråd bør være bygd på større systematiske gjennomganger av litteraturen, og ikke enkeltstudier slik FHI gjør. Her er hans beskrivelse av forskningslitteraturen på området.

«Søppel er vel ikke et vitenskapelig uttrykk, men jeg tror det er begrepet som her gjelder.»

Bilder:
www.telegraph.co.uk
www.keepapitchinin.org
 www.dailymail.co.uk