BIK står for, «Bruk ikke kast» og er en del av vår nye serie tips om hvordan du kan bruke og resirkulere mest mulig i hverdagen. Fra kjøkkenavfall til gamle møbler.
Urbane Norge har etterhvert fått kildesortert avfall, der matrester fra våre husholdninger gjerne ender opp som kompost kommunalt. Med andre ord nyttig bruk. Likevel kan du utnytte kjøkkenavfall mer før det havner i søpla og dermed spare både miljøet og penger.
Koking
Kan du bruke skrell fra grønnsaker til noe? Absolutt. Så lenge det ikke er råttent, bruk det, spesielt om det er økologisk. Har du for eksempel avkapp fra soppstilker, løkskall, potetskrell, purretopper, hvitøk, gulerot, selleri, paprika. asparges, brokkolistilker, squash, hiv det i en gryte.
Kanskje du har stilker fra urter også, hiv det med. Alt dette kan du tilsette vann og koke kraft på .La det småputre noen timer på lav varme med litt salt. Avkjøl og sil. Nå har du basis til både supper og sauser.
For å få enda mer smak på en kraft, kan du legge grønnsaksskrell på et brett med litt olivenolje og gjerne litt hvitløk og bake i ovnen på 200 grader til det har blitt karamelisert, ikke brent. Så legger du alt i en gryte og koker en smaksrik kraft som over.
I tillegg til grønnsaker, kan du koke kraft på fjærkre- og kjøttbein som er skåret eller tygget rent. Ved å langsomt koke grønnsaker og kjøttbein i minst 12 timer, får du en meget næringsrik kraft du kan spise som det er eller ha som basis til suppe.
Frysing
Har du ikke bruk for kraften samme dag, holder det i kjøleskapet en ukes tid. Eller du kan fryse det ned i små beger, poser eller isterningbrett/-poser. Slik kan du ta frem akkurat det du trenger av kraft til en saus eller suppe.
Kraften holder i minst 3 måneder i fryseren.
Om du har en liten husholdning, kan du samle opp grønnsak-skrell og kjøttbein i en bøtte eller pose i fryseren. Når du har passe mengde, legger du alt frossent i en gryte med litt vann, og koker kraft som over.
Bilde: www.thekitchn.com
Dyrking
Mange grønnsaker egner seg til videre dyrking. Istedenfor å kaste rotdelen du skjærer av av vårløk, purre eller stangselleri, kan du legge rota rett i et beger med vann, i en potte jord eller rett i et bed. Om litt vil toppene begynne å vokse igjen. Kutt av toppene når de er passe lange, og se dem vokse til igjen. Dette kan du gjøre i vinduskarmen gjennom hele året.
Vårløk i vann. Husk å skylle røttene og bytte vann i ny og ne.
Vårløk satt rett i jord. Klipp av toppene og la det gro ut nye.
En liten bit ingefær eller en spirende båt hvitløk er også lett å dyrke opp igjen i en potte i vinduskarmen hele året. Ingefær krever god varme, og rotbiten skal dekkes med jord. Du kan vente å finne en ny, fin rot i potten etter et halvt år.
Hvitløk krever også varme fra et sydvendt vindu og kan ta et år før du får resultater. Kutt av gresset som vokser opp så ofte som mulig da dette trekker næring fra selve hvitløken. Gresset kan du bruke som hvitløk i det meste og som erstatning for gressløk.
Her kan du finne enda flere tips om grønnsaker du kan resirkulere i vinduskarmen hele året.
BIK – Grønnsakshage hele året i vinduskarmen
Har du tips og råd til BIK, hører vi gjerne fra deg!
Relaterte saker:
BIK – Grønnsakshage hele året i vinduskarmen
BIK Energisparing – Isolere vinduer med bobleplast
Kilder:
ANNONSE
Lær å dyrke selv
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv
Kilden Nyheter 