Kategoriarkiv: Landbruk

Tid for hvitløk – dyrk selv

Visste du at?

Kina er det landet i verden som dyrker og eksporterer mest hvitløk, som er sprayet med kjemikalier under dyrking og kloret hvitt under import-karantene? For ikke å glemme at det er langreist mat som belaster miljøet.

4 grunner til å dyrke hvitløk selv

  1. Helse – fantastisk smak og du kontrollerer selv gjødsling og kjemikaliebruk.
  2. Sikker mat – du unngår importert hvitløk som er «billig» av flere grunner.
  3. Sparer penger – å dyrke økologisk selv sparer deg penger på sikt.
  4. Det er enkelt – å dyrke sin egen hvitløk er så lett at det er ingen unnskyldninger for å ikke gjøre det.

Fortsett å lese Tid for hvitløk – dyrk selv

Roundup/Glyfosat –  funnet i tamponger, bind, bomull m.m

Et argentinsk forskerteam har funnet spor av det kreftfremkallende sprøytemiddelet glyfosat bedre kjent som Roundup fra Monsanto, i bomull, tamponger, bind, vattpinner, våtservietter med mer. Med andre ord får kvinner som bruker tamponger, glyfosat direkte i vagina. I løpet av livet bruker kvinner over 11 tusen bind og tamponger som i tillegg til å ha spor av glyfosat, har vært gjennom mange kjemiske prosesser som bidrar til en kjemisk cocktail, som kan være både hormonforstyrrende og kreftfremkallende.  Fortsett å lese Roundup/Glyfosat –  funnet i tamponger, bind, bomull m.m

Dyrk selv – 35 urter som krydrer livet – Bokomtale

Stadig flere ser nytten av å dyrke urter og mat selv. Da har du full kontroll med produksjonen og vet hva slags vekstvilkår urtene dine har hatt. Mer kortreist kan det heller ikke bli, for krydderurter kan du ha glede av absolutt hele året også i vinduskarmen.

«Urter som krydrer livet – Slik dyrker du plantene som krydrer hverdagen», er Hans J. Rosenfelds tredje utgivelse og i denne boken øser han av sin mangeårige erfaring med nettopp dyrking av krydderurter som egner seg i Norden. Fortsett å lese Dyrk selv – 35 urter som krydrer livet – Bokomtale

Reguleringsfarsen rundt GMO

Publisert 25.06.2014
Skrevet av Tore B. Krudtaa og Kurt W. Oddekalv
Kilden har tillatelse til å reposte denne artikkelen.

Den 24. mai aksjonerte mange mot GMO og gift-industriens ødeleggelse av livsgrunnlaget vårt. Samme dag publiserte Nationen en artikkel hvor John Færseth på sedvanlig vis stemplet GMO-kritikerne med påstander som: manglende legitimitet, pseudovitenskap, konspirasjonsteorier og høyreekstremisme. Færseth forsøkte også å knytte Tore B. Krudtaa til antisemittisme, noe som endte med en publisert beklagelse fra Nationen.

Hva er egentlig problemene med genmodifiserte organismer (GMO) og giftindustrien? Helt siden den første genmodifiserte planten så dagens lys er konsumenter og politikere blitt lovet planter med bedre egenskaper, større avlinger og mindre bruk av gift på åkeren. Resultatet ble mer gift i maten, jorda og miljøet.

Bilder av rotter fra studien til Gilles-Eric Seralini

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) risikovurderer GMO og plantevernmidler (giftige kjemikalier) i Norge. De avgjør om en GMO er trygg å spise og trygg å plante, om man skal åpne for bruk av nye plantevernmiddel eller øke grenseverdier for allerede godkjente gifter. De færreste vet at VKM praktiserer et paradigme som ikke hører hjemme i et moderne og opplyst samfunn.

Paradigmet går i korthet ut på at VKM konsekvent benytter produsentens egne studier på egne produkter som underlag for risikovurderingene. Det at produsenten har fått i oppgave å dokumentere sine egne produkters mangel på helse- og miljømessige problemer, er den direkte årsaken til at svært mange skadelige produkter er blitt, og fremdeles blir, godkjent.

Norske myndigheter jobber med å tilpasse norsk GMO-regelverk til EUs regelverk. Årsaken er at de prioriterer krav fra EU og WTO høyere enn krav til ren og trygg mat. Det betyr antakelig også at norske konsumenter om kort tid kan spise genmodifisert mat, uten restriksjoner. Av de omtrent 50 godkjente GMO-plantene i EU er alle lov å benytte i mat og fôr i Norge i inntill 0,9 prosent av sluttproduktet. 19 GMOer er godkjent av Mattilsynet til bruk i fiskefôr, til tross for at dette strider med norsk regelverk.

Flere professorer og regulatorer feilinformerer norske beslutningstakere om GMO. De hevder bla. at de ikke kjenner til at GMO kan utgjøre noen fare for helse og miljø, eller de benytter uvitenskapelige argumenter som at millioner av mennesker har spist GMO i en årrekke, uten at man har observert noen skadelige effekter. Eksponenter for denne type desinformasjon i Norge er professorene Hilde-Gunn Hoen-Sorteberg (NMBU), Audun H. Nerland (UiB), Atle Bones (NTNU), Kristian Gundersen (UiO), og forsker Arne Holst-Jensen (mer om denne feilinformasjonen her)

GMO-ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen, hevdet følgende i en artikkel på Forskning.no: «Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur […] at arvestoffet skulle komme fra blodet og hoppe over til kjønnscellene og videre til neste generasjon, det er umulig». Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke kan utgjøre noen fare for helsa til dyr og mennesker.

Mange GMO har fått tilført gener fra en jordbakterie. Gener som gjør GMO-matplanten til rene giftfabrikker ved at innsatte gener produserer giftige proteiner. Produsentene hevder at giften kun skal ramme skadeinsektene i åkeren, men uavhengig forskning viser noe helt annet.

Mennesker og dyr er avhengige av en velfungerende bakterieflora. Hvor viktig disse bakteriene er for vår helse er godt dokumentert. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie, som vi får i oss via en GMO, kan bli tatt opp i DNA-et til bakterier i vår tarmflora? Er de stadig økte grenseverdiene av supergiftene Roundup og Glufosinat Ammonium bra for vår bakterieflora?

Arpad Pusztais forskning viste at rotter ble syke av å spise GMO-potet og at GMOen ikke var lik sin morplante, verken ernæringsmessig eller biokjemisk. 20% lavere proteininnhold er ikke ubetydelig. Pusztai ble for sine avsløringer svertet og latterliggjort i utallige artikler, dette til tross for at han vant forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre. Hans forskning var med andre ord det beste man kunne oppdrive i England på den tiden.

I India ble en GMO-aubergine forbudt fordi lab-rotter ble syke av å spise den. GMOen hadde fått innsatt gener fra den nevnte jordbakterien. Mange godkjente GMO i EU inneholder tilsvarende gen-konstrukter som GMOauberginen. GenØk i Tromsø har vist at vannlopper fikk kortere liv og nedsatt forplantningsevne når disse spiste GMO-mais. I 2012 avslørte Gilles-Eric Seralini at rotter fikk overhyppighet av svulster, skader på lever og nyre, forkortet levetid og endringer i hormonsystemet, bla. som følge av å spise GMO-mais.

Pusztai sin forskning er ikke nevnt med ett ord på sidene til Bioteknologirådet eller VKM. Når det gjelder avsløringene til Seralini har både VKM og det europeiske mattilsynet EFSA hevdet at Seralini benyttet feil type og for få rotter. Samme type og samme antall rotter ble benyttet av produsenten i en studie som VKM og EFSA brukte for å friskemelde samme GMO. VKM og EFSA stiller altså høyere krav til uavhengig forskning enn de gjør til produsentene, og med det underminerer VKM sin egen troverdighet ytterligere.

I artikkelen «Bioteknologinemnda etterlyser betre GMO-forsking» fikk direktøren i nemda (nå Bioteknologirådet), Sissel Rogne, dette spørsmålet: Er genmodifisert mat farleg? Selv om Rogne antakelig visste bedre, var svaret: «Det er ikkje noko som tyder på at det er «farleg»». Rogne etterlyser altså bedre forskning. På samme tid forkaster hun den uavhengige forskningen som eksisterer og som viser til urovekkende funn. Hvor lenge skal vi konsumenter få servert historier om at det må forskes mer, samtidig som vi brukes som lab-rotter for GMO- og giftindustrien? Kan vi forvente at regulative myndigheter en gang i fremtiden tar hensyn til urovekkende funn, når de ikke gjør det i dag? Eller er dette ropet om mer forskning kun en avledningsmanøver for å få fokus vekk fra den seriøse forskningen som allerede er tilgjengelig, og som klart viser alvorlige problemer med GMO, genteknologi og all giften som sprøytes på maten vår?

Uavhengig av de urovekkende funnene og den reguleringsfarsen som praktiseres av VKM og EFSA, spres gen-konstrukter ukontrollert fra GMO-avlinger til konvensjonelle og økologiske avlinger og nært beslektede planter. Dette problemet burde alene kvalifisere til forbud mot bruk av levende GMO utenfor laboratorier.

Politikerne sitter på løsningen. Har de kunnskapen? Hvem vil de lytte til?

Anbefalte bøker:

Foto: Rotter med svulster fra studien til Seralini. Med tillatelse fra CRIIGEN.

Tore B. Krudtaa, redaktør av nettstedet Monsanto.NO

Kurt W. Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund


Første gang publisert som en kronikk Nationen den 18. juni 2014: Reguleringsfarsen rundt GMO
I kronikken på Nationen måtte vi utelate navnene til de professorene vi mener desinformerer om GMO. Dette bla. fordi Nationen mente det ville medføre for mange svar til artikkelen. Her er disse tatt med, og vi har nedenfor også kommet med eksempler på hva slags type desinformasjon disse sprer i norsk presse.


Informasjon om studien til Gilles-Eric Seralini:

Seralini er sterkt kritisert av bla. representanter fra GMO-industrien. Flere regulatorer i EU og Norge har fulgt opp denne kritikken med å forsøke å vri det til at Seralini har benyttet feks. feil rotter og/eller for få rotter i sin studie som ble publisert september 2012. Både representanter fra VKM og EFSA har fremmet slik kritikk. Studien ble altså først publisert i et fransk tidskrift (1. fagfellevurdering). Etter en stund valgte tidsskriftet å trekke tilbake publikasjonen, dette til tross for at de ikke klarte å peke på noen feil eller mangler ved studien (2. fagfellevurdering). Nå nylig har Seralini igjen fått studien publisert (3. fagfellevurdering). Studien til Seralini har altså blitt fagfellevurdert 3 ganger. Ingen av gangene har man funnet feil eller mangler ved studien. Det er mye som taler for at regulatorer og politikere ikke ønsker at studien til Seralini skal vektlegges. Det blir rett og slett for pinlig å nå si at man fester lit til denne viktige og avslørende studien, da den (også) slår ihjel alle påstandene fra offisielt hold om at GMO ikke utgjør noen helse- og miljøfare.

Noen artikler ref. forskningen til Seralini som bør være av interesse:

Siste publisering av studien:
Republication of the Séralini study: Science speaks for itself

Seralini validated by new EFSA guidelines on long-term GMO experiments

Artikkel her etter første publisering:
Ny studie viser at GMO og Roundup kan resultere i kreft – nyre og lever problemer

Mer informasjon om den uetiske og høyst sannsynlig også ulovlige tilbaketrekkingen av Seralinis studie er å finne her:

Retracting Séralini study violates science and ethics

Did journal editor read the Séralini paper before retracting it?

For mer informasjon om studien til Arpad Pusztai:

Trond Skaftnesmo har skrevet en viktig bok hvor han bla. ser på avsløringene til Pusztai:
Folkefiender – om sannhetens pris og vitenskapens sjel
Her er en bokomtale.

Mer informasjon om GMO-auberginen som ble forbudt i India

«Kort fortalt ble rottene forgiftet av og spise GMO auberginen og symptomene var bla.:Eggstokker med halvparten av normal vekt, forstørret milt med 35 til 40 prosent flere hvite blodlegemer enn normalt, og en lever som viste tegn på forgiftning.»

GMO aubergine bekreftet å være giftig

Her noen bønder som står fram med sine erfaringer med GMO

En dansk grisebonde erfarte at bruken av GMO-soya resulterte i syke og vanskapte griser:

GMO-soya knyttet til alvorlige helseskader hos gris – Dansk bonde avslører

 

I Iowa dyrket en grisebonde Roundup ready og Bt mais (sistnevnte med gener fra den nevnte jordbakterien som produserer giftige proteiner i alle plantens deler). Etter å ha fôret sine griser med GMO-mais endte det opp med at han gikk konkurs. Årsaken, i følge denne bonden, var at grisene ble alvorlig sjuke av å spise GMO-maisen.

Intervju med bonden

I artikkelen hevder vi at endel kjente professorer og en forsker feilinformerer den norske befolkningen om GMO. Nedenfor følger uttalelser og/eller kilder hvor deres desinformasjon om GMO er fremmet:

Professor Audun H. Nerland (UiB), har bla. ledet Faggruppen for GMO i VKM:
Her er en av hans påstander om GMO, som beviselig er feil, og som har stått på trykk flere ganger i norsk presse.
«I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling»

Professor Hilde-Gunn Hoen-Sorteberg (NMBU), har bla. ledet Faggruppen for GMO i VKM:
Aftenposten (07.01.2008), med tittelen «Genmodifisering må til». Her
kommer Sorteberg bla. med følgende påstander:
«De fleste i Norge er, uten begrunnelse, skeptiske til genmodifisering og genmodifiserte organismer. Nå må vi komme videre» […] «Norge og verden trenger GMO» […] «Hvis vi ikke får utvikle og bruke GMO, kan det få konsekvenser som hverken miljøvernere, politikere eller forskere ønsker å ta ansvar for» […] «Genmodifiserte planteprodukter er spist av mer enn 300 millioner amerikanere og enda flere kinesere i mange år, uten at det er registrert negative helseeffekter av noe slag»

Hoen-Sorteberg sine uttalelser er hennes udokumenterte meninger og har ingenting med forskning og vitenskap å gjøre.

For både Nerland og Hoen-Sorteberg, se også: Den Norske GMO skandalen

Professor Atle Bones (NTNU):
I NRK P2 Verdibørsen, den 29.01.2011, hører man bla. følgende:
Programlederen spør Bones:
«Du har jobbet svært lenge med bioteknologi og genmodifiserte planter. Du var vel en pioner i norsk sammenheng, kanskje også internasjonalt. Du begynte med dette her i 1986. Men er du da så sikker  på at vi ikke tar en alt for stor risiko, at vi altså risikerer livet ved å redde liv, hvis vi nå går inn for genmodifiserte planter i  stor skala?»
Atle Bones svarer med bla. dette:
«Men nå er det er ingen som har klart å vise at det er en helserisiko med det. Det er ingen som har klart å vise at det er en miljørisiko med det. Vi ser at det her er normale planter. En potet som er genmodifisert ser ut som en potet. Den vokser som en potet. Den oppfører seg som en potet på alle mulige måter»

Professor Kristian Gundersen (UiO):
Fra artikkelen: Mener gemodifisert mat er gift
«Professor Kristian Gundersen ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo mener det ikke burde være noen grunner til at genmodifisert mat skal være skadelig for helsen vår.
– De kunstige genene er veldig like alle andre gener. Man kan naturligvis være på vakt viss det er spesielle, fremmede proteiner som utvikles i plantene. Men jeg har ikke registrert at genmodifisert mat har skadet mennesker, sier professoren, som ikke har noen betenkeligheter med å spise genmodifisert mat.»

Forsker Arne Holst-Jensen, GMO-ansvarlig ved Veterinærinstituttet:
Artikkelen: GMO som før

 

10 grunner til å kjøpe kortreist mat

1. Kortreist mat smaker bedre

Er mat dyrket i nærområdet, er det som regel plukket de siste par dagene.  Da  er smaken fulladet og skarp.  I motsetning til langreist mat som kommer fra Mexico eller Florida, som forståelig nok er plukket for lenger siden. Bare en ukes forsinkelse fra innhøstet til matbordet og sukker blir til stivelse, planteceller krymper og produktet mister vitalitet.

2. Lokale råvarer er bedre for deg

Det har vist seg at ferske råvarer mister  næringsstoffer raskt.  Mat dyrket lokalt og kjøpt kort tid etter innhøsting, beholder næringsstoffene og er tilpasset bakteriefloraen du er vant til.

3. Lokal mat bevarer genetisk mangfold

I moderne industriell jordbruk, blir arter valgt for evnen til å modne samtidig og tåle innhøstingsutstyr og ha et tøft ytre som overlever både pakking og frakt. I tillegg skal dette gi lengre holdbarhet i butikkene.

Kun en håndfull hybridarter av grønnsaker og frukt møter slik strenge krav og dermed er det lite genetisk mangfold.

Lokale bønder avler gjerne opp et større antall varianter for å gi en lang innhøsting-sesong, samt et mangfold av farger og de beste smakene.  Du finner blant annet heirloom/arvefrø overlevert fra år til år over generasjoner, fordi de smaker godt.  De gamle variantene har genetisk materiale fra hundrevis og kanskje tusenvis av år med menneskelig valg. Disse kan igjen en dag gi genene til å lage varianter som trives i skiftende klima. Lokal mat bevarer altså gentisk mangfold.

4. Lokal mat er GMO -fri

Til tross for at selskaper som Monsanto, jobber intenst for å få kontroll på verdens frømarked, også det økologiske, er GMO-restriksjonene  Norge ganske strenge.  Likevel kan du uten å være klar over det, kjøpe og så frø som er genmodifisert. Derfor er det viktig å bli bevisst hvilke selskaper Monsanto legger under seg og sørge for at frø vi bruker i egne hager og avlinger er frie for GMO.

Det er enklere å kontrollere dette hos lokale bønder.

5. Kortreist mat støtter lokalt jordbruk

Stadig flere gårder og småbruk legges ned og blir slukt i større enheter og bønder kan bli en utdøende rase, Vi blir dermed  avhengige av import som gjør oss sårbare. Lokale bønder som selger direkte til forbrukere, kan kutte ut mellomledd på distribusjon og få full utsalgspris for sine avlinger – som igjen betyr at bønder kan tjene mer og oppretthold gårdsdriften og drive med det de elsker.

6. Lokal mat styrker fellesskapet

Når du kjøper direkte fra bonden, bidrar til til å opprettholde en forbindelse mellom forbruker og bonde. Å kjenne bøndene gir deg innsikt i årstidene, været  og det mirakelet det er å avle mat.  Det kan også gi deg tilgang til en gård der dine barn og barnebarn kan gå for å lære om natur og landbruk. Relasjoner bygget på forståelse og tillit kan vokse og trives.

7. Kortreist mat redder dyrkbar mark

Når etterspørselen etter lokal og kortreist mat øker, er det mindre sannsynlig at dyrkbar mark blir solgt til industri og bebyggelse.

Gleden av å kjøre på landet og se langstrakte jorder i vekst, enger full av blomster og pittoreske låver, er mulig å bevare når du gjør noe proaktivt og støtter lokalt dyrket mat.

8. Lokal mat bidrar til økonomisk vekst i området

Ved å dyrke og selge mat lokalt,  vil det styrke lokalsamfunnets økonomi og selvstendighet.

9. Lokal naturlig mat er miljø- og dyrevennlig

En veldrevet gård er et sted hvor ressursene til fruktbar jord og rent vann er vurdert . Ifølge noen anslag , kan bønder som praktiserer redusert jordbearbeiding motvirke 12-14 prosent av karbonet som slippes ut av biler og industri. I tillegg er gårder gjerne et perfekt miljø for mange arter ville dyr, som ugler, hauker,  flaggermus, kaniner og rev-  med sine lappetepper av jorder, enger , skog , dammer og bygninger .

10. Lokal mat handler om fremtiden

Ved å støtte lokale bønder i dag, kan du bidra til at det vil være gårder i lokalsamfunnet ditt i morgen slik at fremtidige generasjoner også har tilgang til næringsrik, smakfull og mangfoldig mat.

 

Kilder:

All things healing

Johnsons backyard garden

Annonse
Lær å dyrke selv
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv

Kvadrat banner

Livsviktige enzymer til fordøyelse og helse

Uten fordøyelsesenzymer kan ikke kroppen absorbere og bryte ned næringsstoffer fra mat og levere næring til hele kroppen. Når vi spiser enzymfattig mat, må kroppen jobbe hardere for å produsere alle de enzymene som er nødvendige for å støtte fordøyelses- og assimilerings-prosesser, som igjen påvirker kroppens evne til å reparere vev til hjerne, hjerte, lunger, nyrer, lever og muskler. Fortsett å lese Livsviktige enzymer til fordøyelse og helse

GMO-mat endrer vårt tarmsystem

av Aliance for Natural Health

Oversatt av Kilden.info

GMO-organismer blir faktisk en del av bakteriene i vår fordøyelseskanal og reprodusere kontinuerlig inn i oss. Men USDA ønsker nå å fjerne alle kontroller på GMO- mais og -bomull!

Det er ingen kliniske studier av genmodifisert mat. Det eneste publiserte eksperiment med mennesker som spiser GMO-mat, viste at genetisk materiale i GMO-soya blir overført i DNA i bakterier som lever inne i våre tarmer og fortsetter å fungere. Selv etter at vi slutter å spise GMO mat, kan vi fortsatt konstant produsere GMO-proteiner inn i oss.

Som instituttet for Responsible Technology har merket seg, skaper genteknologi-prosessen betydelig utilsiktet skade, som forårsaker mutasjoner i hundrevis eller tusenvis av områder i hele plantens DNA. Naturlige gener kan slettes eller permanent slås på eller av, og hundrevis kan endre adferden. Selv det innsatte genet kan bli skadet eller omorganisert, og kan lage proteiner som kan utløse allergi eller fremme sykdom.

Fortsett å lese GMO-mat endrer vårt tarmsystem

CKDu – Dødelig nyresykdom lenket til Roundup

Ifølge en ny studie publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health kan det være en kobling mellom Monsantos ugressmiddel Roundup (glyfosat) og epidemier av en dødelig kronisk nyresykdom – CKDu. Tusenvis dør av denne mystiske sykdommen årlig verden rundt. Fortsett å lese CKDu – Dødelig nyresykdom lenket til Roundup

BIK – Papirpotter og mini bikuber – forberedelser til våren

Bruk – ikke kast! Våren hilser fra kalenderen og mange rydder i skuffer og skap i forsøk på å skyve siste grå-smusset rest av vinteren ut av hus og hager. Om du ikke har startet grønnsaker, urter og blomster i vinduskarmen allerede, er det ikke for sent. Nedbrytbare, små stikling-potter er det mange av på markedet, men du kan lage egne enkelt ved å resirkulere papp, papir og eggeskall, helt gratis.

Kanskje du allerede har spirer du skal plante om før de finner veien ut i hagen? Stiklinger kan du sette rett i jorden med hele potten når det er varmt nok, og potten vil gå i oppløsning etter hvert.  Resirkulert gjenbruk. Fortsett å lese BIK – Papirpotter og mini bikuber – forberedelser til våren

BIK – Bruk grønnsakskrell og kjøttbein

BIK står for, «Bruk ikke kast» og er en del av vår nye serie tips om hvordan du kan bruke og resirkulere mest mulig i hverdagen. Fra kjøkkenavfall til gamle møbler.
Urbane Norge har etterhvert fått kildesortert avfall, der matrester fra våre husholdninger gjerne ender opp som kompost kommunalt. Med andre ord nyttig bruk. Likevel kan du utnytte kjøkkenavfall mer før det havner i søpla og dermed spare både miljøet og penger.

Koking

Kan du bruke skrell fra grønnsaker til noe? Absolutt. Så lenge det ikke er råttent, bruk det, spesielt om det er økologisk. Har du for eksempel avkapp fra soppstilker, løkskall, potetskrell, purretopper, hvitøk, gulerot, selleri, paprika. asparges, brokkolistilker, squash, hiv det i en gryte.

Kanskje du har stilker fra urter også, hiv det med. Alt dette kan du tilsette vann og koke kraft på .La det småputre noen timer på lav varme med litt salt. Avkjøl og sil. Nå har du basis til både supper og sauser.

For å få enda mer smak på en kraft, kan du legge grønnsaksskrell på et brett med litt olivenolje og gjerne litt hvitløk og bake i ovnen på 200 grader til det har blitt karamelisert, ikke brent. Så legger du alt i en gryte og koker en smaksrik kraft som over.

I tillegg til grønnsaker, kan du koke kraft på fjærkre- og kjøttbein som er skåret eller tygget rent. Ved å langsomt koke grønnsaker og kjøttbein i minst 12 timer, får du en meget næringsrik kraft du kan spise som det er eller ha som basis til suppe.

Frysing

Har du ikke bruk for kraften samme dag, holder det i kjøleskapet en ukes tid. Eller du kan fryse det ned i små beger, poser eller isterningbrett/-poser. Slik kan du ta frem akkurat det du trenger av kraft til en saus eller suppe.

Kraften holder i minst 3 måneder i fryseren.

Om du har en liten husholdning, kan du samle opp grønnsak-skrell og kjøttbein i en bøtte eller pose i fryseren. Når du har passe mengde, legger du alt frossent i en gryte med litt vann, og koker kraft som over.

2010_01_19-chicken-stock

Bilde: www.thekitchn.com

Dyrking

Mange grønnsaker egner seg til videre dyrking. Istedenfor å kaste rotdelen du skjærer av av vårløk, purre eller stangselleri, kan du legge rota rett i et beger med vann, i en potte jord eller rett i et bed. Om litt vil toppene begynne å vokse igjen. Kutt av toppene når de er passe lange, og se dem vokse til igjen. Dette kan du gjøre i vinduskarmen gjennom hele året.

vårløk

Vårløk i vann. Husk å skylle røttene og bytte vann i ny og ne.

vårløk-jord

Vårløk satt rett i jord. Klipp av toppene og la det gro ut nye.

En liten bit ingefær eller en spirende båt hvitløk er også lett å dyrke opp igjen i en potte i vinduskarmen hele året.  Ingefær krever god varme, og rotbiten skal dekkes med jord. Du kan vente å finne en ny, fin rot i potten etter et halvt år.

Hvitløk krever også varme fra et sydvendt vindu og kan ta et år før du får resultater. Kutt av gresset som vokser opp så ofte som mulig da dette trekker næring fra selve hvitløken. Gresset kan du bruke som hvitløk i det meste og som erstatning for gressløk.

Her kan du finne enda flere tips om grønnsaker du kan resirkulere i vinduskarmen hele året.
BIK – Grønnsakshage hele året i vinduskarmen
Har du tips og råd til BIK, hører vi gjerne fra deg!

 

Relaterte saker:  

BIK – Grønnsakshage hele året i vinduskarmen

BIK Energisparing – Isolere vinduer med bobleplast

 

Kilder:

Sortere.no

Frugal Living

 

ANNONSE
Lær å dyrke selv
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv

Kvadrat banner