Kategoriarkiv: Etisk forbruk

Dropp giftige ugressmidler som Roundup

Kilden har skrevet en rekke artikler over årene om det ekstremt giftige og skadelige ugressmiddelet Roundup eller glyfosat. Ikke minst om hvordan glyfosat har forpestet tradisjonelt landbruk i verden og har satt sine spor i oss biologisk, fordi vi spiser mat som er infisert med det.

Samtidig forstyrrer glyfosat og andre giftige ugressmidler andre vekster, dyr og insekter, vårt biologiske mangfold. Mange hage-eiere bruker Roundup på ugress tankeløst og unødvendig, fordi det er fullt mulig med lette knep å kvitte seg med uønskede vekster uten å forgifte jorden samtidig. Hva med å bidra til at svært destruktive og giftige produkter som Roundup forsvinner fra butikkhyllene? Fortsett å lese Dropp giftige ugressmidler som Roundup

10 bruksområder for kaffegrut i hjem og hage – BIK

I vår «bruk ikke kast» serie (BIK), tar vi for oss kaffegrut og bruksområder, spesielt i hagen. Hva kan du gjøre med kaffegrut? Er det lurt å bruke det hagen? Hva med å bruke kaffegrut som gjødsel, er det en god idé? Ikke engang tenk på å kaste bort den brukte kaffegruten! Den er like verdifull som kaffen du har laget av den.  Fortsett å lese 10 bruksområder for kaffegrut i hjem og hage – BIK

Tid for hvitløk – dyrk selv

Visste du at?

Kina er det landet i verden som dyrker og eksporterer mest hvitløk, som er sprayet med kjemikalier under dyrking og kloret hvitt under import-karantene? For ikke å glemme at det er langreist mat som belaster miljøet.

4 grunner til å dyrke hvitløk selv

  1. Helse – fantastisk smak og du kontrollerer selv gjødsling og kjemikaliebruk.
  2. Sikker mat – du unngår importert hvitløk som er «billig» av flere grunner.
  3. Sparer penger – å dyrke økologisk selv sparer deg penger på sikt.
  4. Det er enkelt – å dyrke sin egen hvitløk er så lett at det er ingen unnskyldninger for å ikke gjøre det.

Fortsett å lese Tid for hvitløk – dyrk selv

Zeoform: Ny miljøvennlig mirakelplast av hamp

Hva om plast kan lages helt uten bruk av fossilt brensel og giftige kjemikalier? Et australsk firma har klart akkurat det. Å omdanne hamp til en ny type plast som kan brukes til nesten hva som helst. Materialet kalles Zeoform og kan lages av planter med høyt cellulose innhold, som hamp, lin, halm, eller med gjenvunnet avfall som papir og tekstiler, men kan brukes på samme måte som plast. Zeoform er et lovende miljøvennlig alternativ til tradisjonell plast. Den er laget av en enkel blanding av plantefiber (spesielt cellulose) og vann. som blir slipt ned med vann, tørket, og deretter formet til fine pellets eller ark, og kan sprayes eller formes til en hvilken som helst form du ønsker. Fortsett å lese Zeoform: Ny miljøvennlig mirakelplast av hamp

10 grunner til å kjøpe kortreist mat

1. Kortreist mat smaker bedre

Er mat dyrket i nærområdet, er det som regel plukket de siste par dagene.  Da  er smaken fulladet og skarp.  I motsetning til langreist mat som kommer fra Mexico eller Florida, som forståelig nok er plukket for lenger siden. Bare en ukes forsinkelse fra innhøstet til matbordet og sukker blir til stivelse, planteceller krymper og produktet mister vitalitet.

2. Lokale råvarer er bedre for deg

Det har vist seg at ferske råvarer mister  næringsstoffer raskt.  Mat dyrket lokalt og kjøpt kort tid etter innhøsting, beholder næringsstoffene og er tilpasset bakteriefloraen du er vant til.

3. Lokal mat bevarer genetisk mangfold

I moderne industriell jordbruk, blir arter valgt for evnen til å modne samtidig og tåle innhøstingsutstyr og ha et tøft ytre som overlever både pakking og frakt. I tillegg skal dette gi lengre holdbarhet i butikkene.

Kun en håndfull hybridarter av grønnsaker og frukt møter slik strenge krav og dermed er det lite genetisk mangfold.

Lokale bønder avler gjerne opp et større antall varianter for å gi en lang innhøsting-sesong, samt et mangfold av farger og de beste smakene.  Du finner blant annet heirloom/arvefrø overlevert fra år til år over generasjoner, fordi de smaker godt.  De gamle variantene har genetisk materiale fra hundrevis og kanskje tusenvis av år med menneskelig valg. Disse kan igjen en dag gi genene til å lage varianter som trives i skiftende klima. Lokal mat bevarer altså gentisk mangfold.

4. Lokal mat er GMO -fri

Til tross for at selskaper som Monsanto, jobber intenst for å få kontroll på verdens frømarked, også det økologiske, er GMO-restriksjonene  Norge ganske strenge.  Likevel kan du uten å være klar over det, kjøpe og så frø som er genmodifisert. Derfor er det viktig å bli bevisst hvilke selskaper Monsanto legger under seg og sørge for at frø vi bruker i egne hager og avlinger er frie for GMO.

Det er enklere å kontrollere dette hos lokale bønder.

5. Kortreist mat støtter lokalt jordbruk

Stadig flere gårder og småbruk legges ned og blir slukt i større enheter og bønder kan bli en utdøende rase, Vi blir dermed  avhengige av import som gjør oss sårbare. Lokale bønder som selger direkte til forbrukere, kan kutte ut mellomledd på distribusjon og få full utsalgspris for sine avlinger – som igjen betyr at bønder kan tjene mer og oppretthold gårdsdriften og drive med det de elsker.

6. Lokal mat styrker fellesskapet

Når du kjøper direkte fra bonden, bidrar til til å opprettholde en forbindelse mellom forbruker og bonde. Å kjenne bøndene gir deg innsikt i årstidene, været  og det mirakelet det er å avle mat.  Det kan også gi deg tilgang til en gård der dine barn og barnebarn kan gå for å lære om natur og landbruk. Relasjoner bygget på forståelse og tillit kan vokse og trives.

7. Kortreist mat redder dyrkbar mark

Når etterspørselen etter lokal og kortreist mat øker, er det mindre sannsynlig at dyrkbar mark blir solgt til industri og bebyggelse.

Gleden av å kjøre på landet og se langstrakte jorder i vekst, enger full av blomster og pittoreske låver, er mulig å bevare når du gjør noe proaktivt og støtter lokalt dyrket mat.

8. Lokal mat bidrar til økonomisk vekst i området

Ved å dyrke og selge mat lokalt,  vil det styrke lokalsamfunnets økonomi og selvstendighet.

9. Lokal naturlig mat er miljø- og dyrevennlig

En veldrevet gård er et sted hvor ressursene til fruktbar jord og rent vann er vurdert . Ifølge noen anslag , kan bønder som praktiserer redusert jordbearbeiding motvirke 12-14 prosent av karbonet som slippes ut av biler og industri. I tillegg er gårder gjerne et perfekt miljø for mange arter ville dyr, som ugler, hauker,  flaggermus, kaniner og rev-  med sine lappetepper av jorder, enger , skog , dammer og bygninger .

10. Lokal mat handler om fremtiden

Ved å støtte lokale bønder i dag, kan du bidra til at det vil være gårder i lokalsamfunnet ditt i morgen slik at fremtidige generasjoner også har tilgang til næringsrik, smakfull og mangfoldig mat.

 

Kilder:

All things healing

Johnsons backyard garden

Annonse
Lær å dyrke selv
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv

Kvadrat banner

Konkurranse – Norges beste pallehage og pallemøbel 2014

En trend i tiden er gjenbruk, resirkulering og selvforsyning. Heldigvis kan vi si, for med dette bidrar vi til mindre overforbruk og belastning av miljøet. For å inspirere til gjenbruk,  kreativitet og  flere kjøkkenhager og egenproduserte møbler, utlyser vi to konkurranser.

1. Norges beste pallehage

uses-for-old-pallets-30

Om du bruker paller til en horistontal eller vertikal hage spiller ingen rolle, bare du bruker paller. Vi vil gjerne høre hvordan du har laget hagen din og om du dyrker planter naturlig/økologisk.

– Ta 2 bilder av hagen din og send på epost til: kildennyheter@gmail.com

– Legg ved lenke til din Facebook-konto slik at vi kan kontakte deg.

– Fortelle oss litt om hvorfor du valgte å lage en pallehage og hvorfor du anbefaler andre det samme.  

* Frist for innsendelse av foto er 1. september 2014

4fdeb6085a29f75d86410c189cc1627f

 

2. Norges flotteste pallemøbel

palle7

Igjen ønsker vi å se kreativteten til det norske folk i forhold til gjenbruk av paller til møbler. Om det er inne- eller utemøbler spiller ingen rolle. Vi skal se på kreativitet, funksjonalitet, estetikk og hvor mye av en palle eller flere som er brukt til møbelet.

– Ta 2 bilder av møbelet og send til: kildennyheter@gmail.com

– Legg ved en lenke til din Facebook-konto slik at vi kan kontakte deg.

– Fortelle oss litt om hvorfor du valgte å lage et pallemøbel og hvorfor du anbefaler andre det samme.

* Frist for innsendelse av foto er 1. september 2014

 9a62a5c47be317d06954e66360fb3e72

Begge konkurranser vil bli avgjort etter fristen 1. september. 

Vinnerne vil  få en egen artikkel med foto av sine pallekreasjoner og et intervju.

Lykke til!

 

Inspirasjon:
BIK – Bruk paller på 80 kreative måter
BIK – 40 fantastiske måter å bruke gamle paller

BIK – Papirpotter og mini bikuber – forberedelser til våren

Bruk – ikke kast! Våren hilser fra kalenderen og mange rydder i skuffer og skap i forsøk på å skyve siste grå-smusset rest av vinteren ut av hus og hager. Om du ikke har startet grønnsaker, urter og blomster i vinduskarmen allerede, er det ikke for sent. Nedbrytbare, små stikling-potter er det mange av på markedet, men du kan lage egne enkelt ved å resirkulere papp, papir og eggeskall, helt gratis.

Kanskje du allerede har spirer du skal plante om før de finner veien ut i hagen? Stiklinger kan du sette rett i jorden med hele potten når det er varmt nok, og potten vil gå i oppløsning etter hvert.  Resirkulert gjenbruk. Fortsett å lese BIK – Papirpotter og mini bikuber – forberedelser til våren

GMO-mais godkjent i EU tross massiv motstand

Til tross for massiv motstand fra et flertall på 19 av 28 medlemsland i EU,  ble De Pont Pioneers kontroversielle GMO-mais Pioneer 1507 godkjent i en avstemning i EU-kommisjonen tirsdag. Takket være systemet med vekting av stemmer i EU, fikk mindretallet trumfet gjennom en godkjenning.

UK, Spania, Sverige, Finland og Estonia utgjorde det mindretallet som sørget for at denne nye GMO-maisen nå kan introduseres i europeisk landbruk.

Greenpeace landbrukspolitiske direktør Marco Contiero sier : «Kommisjonen kan ikke se bort fra vitenskapelige, politiske og juridiske bekymringer uttrykt av et stort flertall av landene, med to tredjedeler av Europaparlamentet og med støtte fra de fleste EU-borgere. Den europeiske domstolen ville veldig sannsynlig omgjøre en godkjenning av denne GMO-maisen om juridisk utfordret, slik det gjorde med kommisjonens nyeste godkjenning av Amflora GMO- poteten. Kommisjonen må lære av sine feil og slutte å bryte regler som bidrar til å sikre sikkerheten til det som er dyrket i Europa.»

DuPont  som i fellesskap utviklet Pioneer 1507 med Dow Chemical, mener at EU har en «rettslig forpliktelse til seg selv, til sine bønder og forskere og til sine handelspartnere» til  å støtte godkjenning av nye fremskritt i landbruket, som denne GMO-maisen.

Ingen demokratisk mandat

«Vi har et flertall mot dette, så jeg forstår ikke hvordan vi kan godkjenne dette, at på til  i forkant av EU- valget. Dette er farlig for troverdigheten til EUs institusjoner,»sier Thierry Repentin, den franske EU-ministeren.

«The Green» gruppen i Europaparlamentet har sagt at det ikke er noe demokratisk mandat for å gi grønt lys til mer GMO-mais.

Farlig for sommerfugler og møll

Pioneer 1507 er skapt for å produsere et toksin kalt Bt, som er giftig for insekter.  EUs mattilsyn har erkjent giftigheten av denne GMO-maisen på sommerfugler og møll og har advart mot mangler på testing av effekter av 1507.  Samtidig er GMO- maisen også konstruert for å være motstandsdyktig mot glufosinat ammonium. Et ugressmiddel som vil bli forbudt i EU innen 2017 fordi det er så gifitg. Det er også bekymring for at 1507 kan være negativ effekt på menneskers helse.

Den insekt-resistente maisen er beregnet for bruk som dyrefor og  biogassproduksjon.

Mulig kompromiss

Frankrikes EU-minister har advart mot at hvis EU-kommisjonen går videre med innføringen av GMO- mais, vil de møte sterk motstand og riksikere ytterligere skepsis mot EU.

Mest sannsynlig vil EU-kommisjonen inngå et kompromiss der de gjenoppliver et forslag om at medlemsland kan forby eller godkjenne GMO-avlinger, uavhengig av denne godkjenningen.

Det er også mulig for befolkningen i alle land å protestere mot innføring av GMO-vekster og boikotte bruken av dem.  Det er også viktig at bønder og befolkningen sikrer GMO-frie frø.

 

Bildewww.flickr.com

Relaterte saker:
Ny studie viser hvordan GMO landbruk dreper våre sommerfugler

#GMO fra Kilden.info

Referanser:

Reuters

BBC News Europe

Deutsche Welle

Green Peace

http://blogglisten.no/c.js?id=51827

Palmeolje verstinger – Pommes frites, Burger King & Peppes

I  2011 laget Grønn Hverdag , Palmeoljeguiden for dagligvaren sammen med Regnskogfondet. Forbrukerne har latt seg opplyse og i dag sier 6 av 10 nordmenn nei takk til bruk av palmeolje, både av hensyn til helsa og regnskogen.

– Mennesker, dyr og mange andre arter mister hjemmene sine på grunn av palmeoljeindustrien. Vi er nødt til å kjempe mot slike overgrep, og vi er glade for at nordmenn engasjerer seg for verdens regnskoger, sier Dag Hareide i Regnskogfondet.

Nå har de gått løs på restaurant- og fastfoodkjedene for å kartlegge forholdene, og det står heller dårlig til.  Opptil 100% palmeolje blir brukt til frityrsteking av mat som pommes frites, chicken nuggets, løkringer og nachochips. Sistnevnte er verstingen som drar Peppes Pizza ned i palmeoljegryta vi forbrukere ikke ønsker å se mer.

– Det er på høy tid at fast food- og restaurantbransjen kutter palmeoljen. Forbrukerne har sagt klart i fra at de ikke ønsker palmeolje i produktene, og de som fortsetter med dette kan forvente en nedgang i salget, sier Eidi Ann Hansen i Grønn Hverdag.

Burger King er den absolutte verstingen i bruken av palmeolje, med Peppes Pizza som nummer to. Mix og Jafs er også kjeder verdt å merke seg da de bruker 100% palmeolje til fritering.

For å gjøre det enklere for oss forbrukere å bli bevisst og unngå mat fritert i palmeolje, har de opprettet en egen fastfoodkategori for friterte produkter i palmeoljeguiden.

– Når norske bedrifter ikke vet hvor palmeoljen kommer fra, blir det umulig for forbrukerne å vite om den produseres på en måte som tar tilfredsstillende hensyn til miljø og lokalsamfunn. Norske bedrifter som bruker palmeolje, må undersøke hvilke plantasjer de handler fra og forsikre seg om at de ikke ødelegger regnskog, sier Dag Hareide.

Vi regner med at et stadig mer bevisste og samvittighetsfulle norske forbrukere, sørger for at fastfood kjedene endrer sine uvaner også.

Fakta

Bruker palmeolje Bruker ikke palmeolje
Burger King bruker mest (frityrsteker i palmeolje) McDonalds (brukte i donuts inntil mai 2013)
Peppes Pizza (nachips) TGI Fridays (brukte inntil mai 2013)
Mix (frityrsteker i palmeolje) Le Café (brukte inntil mai 2013)
Jafs (frityrsteker i palmeolje) Big Bite
Big Horn Steak House (frityrsteker i palmeolje) Egon
7-eleven (vårruller, panini, cookies) Kaffebrenneriet
Shell Fresh (muffins, kokosboller, belgisk vaffel osv.)
Deli De Luca (kaker, pai, muffins)
Subway (cookies)
Narvesen (vårruller, panini, cookies)
Dolly Dimple (muffins, kjeks)

Foto: annikenrstrand.blogg.no

 

Kilder:

Grønn Hverdag

Regnskogfondet

 

 

Frøfrihet er svaret på sult og underernæring

-Vi må motstå frømonopoler, de skader oss alle, skriver kampanjeleder for biologisk mangfold, Vandana Shiva som mener at frømonopoler undergraver helse og ernæring.

Av Dr. Vandana Shiva

Oversatt av Kilden.info

Det som skjer med selve frøet, påvirket livets nett. Er frø levende, regenererende og mangfoldig, vil de mate pollinatorer, jordorganismer og dyr – inkludert mennesker. Når frøet ikke er fornybart, avlet for kjemikalier eller genmodifisert med giftige Bt eller Roundup Ready gener, forsvinner mangfoldet.

De senere årene har birøktere mistet 25% av sine bestander hver vinter. Ifølge en vitenskapelig studie fra 2008, bidrar bier og pollinatorer med mer enn 1500 milliarder kroner årlig til landbruket.  Kjemisk avlet jord, sprøytet med plantevernmidler og ugressmidler dreper de gunstige organismene som skaper fruktbarhet i jorda og beskytter planter.

Økologiske frø og økologisk landbruk beskytter ikke bare menneskers helse, de beskytter alles helse og velvære.

Framveksten av monokulturer

Med industrielle frø og industriell landbruk, forsvinner mangfoldet av planter og avlinger. India hadde 200.000 risvarianter før «den grønne revolusjonen» i 1970 , som støttet seg på plantevernmidler og kunstgjødsel for å avverge sult i India . Dette mangfoldet ble erstattet av monokulturer.

I dag består den raskeste utvidelse av areal, av genmodifisert mais og soya, fordi de er patentert og selskaper kan samle inn royalties fra bøndene. Når frøfrihet forsvinner og bønder blir avhengige av GMO-frø, blir de i praksis frøslaver.

Ifølge «National Bureau of Crime Records», har mer enn 284 000 indiske bønder begått selvmord siden frømonopoler ble etablert i India. Gandhi spant bomull for vår frihet. I dag har GMO Bt bomull slavebundet våre bønder i gjeld, og presset dem til selvmord. Og 95% av all bomullsfrø konytrolleres av èn bedrift : Monsanto.

Når kulturen er erodert, blir det biologiske mangfoldet erodert. Og når kontrollen over frøene blir big business, forsvinner mangfoldet raskere. Mangfold er et produkt av omsorg, tilkobling og kulturell stolthet.

Fortsett å lese Frøfrihet er svaret på sult og underernæring