Kategoriarkiv: Økonomi

10 bruksområder for kaffegrut i hjem og hage – BIK

I vår «bruk ikke kast» serie (BIK), tar vi for oss kaffegrut og bruksområder, spesielt i hagen. Hva kan du gjøre med kaffegrut? Er det lurt å bruke det hagen? Hva med å bruke kaffegrut som gjødsel, er det en god idé? Ikke engang tenk på å kaste bort den brukte kaffegruten! Den er like verdifull som kaffen du har laget av den.  Fortsett å lese 10 bruksområder for kaffegrut i hjem og hage – BIK

Zeoform: Ny miljøvennlig mirakelplast av hamp

Hva om plast kan lages helt uten bruk av fossilt brensel og giftige kjemikalier? Et australsk firma har klart akkurat det. Å omdanne hamp til en ny type plast som kan brukes til nesten hva som helst. Materialet kalles Zeoform og kan lages av planter med høyt cellulose innhold, som hamp, lin, halm, eller med gjenvunnet avfall som papir og tekstiler, men kan brukes på samme måte som plast. Zeoform er et lovende miljøvennlig alternativ til tradisjonell plast. Den er laget av en enkel blanding av plantefiber (spesielt cellulose) og vann. som blir slipt ned med vann, tørket, og deretter formet til fine pellets eller ark, og kan sprayes eller formes til en hvilken som helst form du ønsker. Fortsett å lese Zeoform: Ny miljøvennlig mirakelplast av hamp

BIK – Grønnsakshage hele året i vinduskarmen

BIK – bruk ikke kast. Det er faktisk mulig å dyrke flere grønnsaker og urter hele året i vinduskarmen på en enkel måte, og det med gjenbruk av vekster du alt har. La barna delta og se hvordan vi kan utnytte en rekke urter og grønnsaker maksimalt og få gleden av å se det gro selv midt på vinteren. Vi kan i høyeste grad kalle dette etisk forbruk. 

Ikke alle grønnsaker og urter egne seg for dette, og noen tåler ikke trekk fra vinduer over tid. Vi skal ta for oss de enkleste og mest anvendelige grønnsaker og urter og tar imot tips med takk.

Vårløk

De fleste kapper av den nederste rotdelen og kaster før de bruker vårløken. Vel, nå kan du bruke den rotstumpen og skape en ny vårløk. La det være 2-3 cm igjen av vårløken sammen med roten.

Putt roten i et glass eller kopp med vann, men ikke så mye at vannet dekker helt. Hver gang du kutter av roten til en vårløk, kan du sette den sammen med de andre i glasset. Innen kort tid vil nye grønne topper skyte opp. Disse kan du klippe når de er 15 cm lange eller mer,  og bruke som du ellers bruker vårløk. Og nye topper vil begynne å gro igjen.

Husk å bytte vann og skylle røttene godt hver dag, ellers oppstår en ganske stram svovellukt.

vårløk

En annen variant av dette er å la røttene gro en tid i vann,  for så å plante dem i en potte med jord i vinduskarmen eller på kjøkkenbenken eller rett ut i kjøkkenhagen til våren.

vårløk-jord

 

Hvitløk 

På samme måte som over, setter du en båt hvitløk i et glass eller kopp med vann og lar det spire. De grønne toppene kan du klippe av og bruke som hvitløk eller gressløk. Smaken er litt mildere enn selve hvitløkbåten.  Når hvitløken har fått litt mer røtter, kan du også plante den i en potte jord. Det holder med 1 hvitløksfedd per potte.  Du kan fortsette å klippe de grønne toppene og bruke, eller la dem være og vente på helt nye hvitløk.

Du kan også plante fedd i jord om høsten og la de overvintre ute. Da vil de spire til våren og begynne å danne nye hvitløk. Dette krever en del varme over mange, mange måneder,  så det kan være like greit å dyrke denne type plante inne hele året.

garlic

 

Stangselleri 

Samme prinsippet som over anvender du her. Du kutter av rotdelen av stangsellerien og legger det i en skål eller kopp med vann. Stangselleri bruker lenger tid på å vokse nytt og det som kommer opp har en tendens til å være hardere og trådere enn moderplanten.  Det er likevel fullt spiselig og godt til å bruke i kraft og finhakket til annen mat.

Også her kan du la røttene vokse litt i vann og plante i en potte enten inne eller ute til våren. Alle plantene som er satt i jord, trenger jevnlig vanning og god drenering.

selleri

 

Sitrongress 

En eksotisk plante som ikke vokser i Norge naturlig. Nederste delen av planten er hard og uspiselig. I likhet med resten av plantene over, skal du sette den ubrukelige nederste delen i vann. Etter noen uker begynner det å gro røtter. La disse gro til de er et par centimeter lange og plant så rett i en potte.

Sitrongress krever varme og vil trives aller best i en solrik vinduskarm hele året.

sitrongress

 

Bok Choy 

bokchoy

Bok Choy er en asiatisk grønnsak som ligner litt på stangselleri av utseende og kan «resirkuleres» på samme måte. I tillegg vokser den mye raskere i vann. Etter noen dager vil du se nye blader vokse ut. La bladene bli 8 -10 cm før du klipper dem av og bruker dem.

Bok choy egner seg best til resirkulering i vann og ikke jord.

 

Søtpotet

Søtpoteten er en tropisk plante og krever varme gjennom hele vekstperioden.  I likhet med vanlig potet, vil den danne groer etter hvert som den eldes. Du kan også sette i gang produksjonen av groer ved å sette en grillpinne tvers gjennom den og sette den i et glass vann slik at nederste del får vann.  Groer vil snart begynne å spire.

sotpotet66

Nå kan du skjære av biter med groer og plante rett i jord. Igjen er det aller best å la denne grønnsaken vokse og gro inne under jevn temperatur. Du kan også starte dem inne på nyåret i potter og plante de ut i sekker eller bøtter om våren. De trenger god plass for å utvikle seg og bli store. Er du heldig kan èn søtpotet veie opptil 1 kilo.

Bladene til søtpoteten er veldig vakre og ligner noe på eføy og de vokser seg lange. Slik sett er de også til pryd inne.

sweet

 

Ingefær 

Ingefæren er også an asiatisk plante som krever jevn varme i hele vekstperioden og helst ikke direkte sollys. Den tåler heller ikke vind, derfor må den stå veldig lunt om du har den ute. Videre bruker den 10-12 måneder før den er ferdig vokst og klar til høsting. Men det er verdt tålmodigheten. Av en liten knoll på 50 gram, kan du fort få 300-500 gram ny ingefær.

ginger

Brekk av en bit ingefær på størrelse med en tommelfinger og grav det ned i en potte jord over. Vann jevnlig i starten til strå – eller siv lignende gress begynner å vokse. I vintersesongen skal den ha lite vann og helst være ganske tørr da den går i dvale.

Ingefærgresset kan bli over 1 meter høyt og er flott å se på. De nye knollene vokser sammenkoblet i en rekke, derfor bør du bruke store potter for å gi rom til vekst.

ingefær7

 

Andre bruksområder

Vil disse plantene vokse evig? Nei, som regel ikke.  Etter at du har klippet dem ned 2-4 ganger, vil de ofte dø ut. Det er bare å fylle på nye ettersom du kjøper mer. På denne måten kan du ha mange friske urter og grønnsaker gjennom hele året og spare noen kroner på veien.

Om du ikke har mulighet til å dyrke selv inne, kan du likevel gjenbruke disse grønnsakene. Når du kutter av roten eller skreller for eksempel gulerøtter, potet eller søtpotet, kan du samle alt i en pose eller bøtte i fryseren. Når du har passe mye samlet, koker du kraft på dette.

Voila.

Relaterte saker:
BIK – Grønnsakskrell & kjøttbein

BIK Energisparing – Isolere vinduer med bobleplast

 

Annonse
Lær å dyrke selv
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv

Kvadrat banner

Europakommisjonens politikk utformes av storkonsern

Bør banker og finansspekulanter være de som utformer skattepolitikk og økonomiske reguleringer, bør farmasøytiske selskaper bestemme vår helsepolitikk, og skal de som tjener på å oppbevare våre private kommunikasjonsdata være de som lager grunnlaget for lover på det området? Det er noen av spørsmålene man kan stille seg etter å se på hvordan EU i dag drives.

EU sitt parlamentariske system er en uoversiktlig masse av forskjellige institusjoner hvor det er vanskelig å få en oversikt på hvem som utformer lover og reguleringer vi må forholde oss til. Et system hvor et  institusjonelt hierarki er innebygd og hvor vanlige demokratiske grunnregler ikke finnes. Dette  basert på et godt samarbeid med lobbygrupper og storkonsern er hva som gjennomsyrer arbeidsformen til organisasjonen.

EU har i dag blitt en institusjon som drives av kommersielle interesser hvor bedrifter med egeninteresse utformer politikken vi må leve under, og det er ikke bare på en liten skala dette skjer. Tvert imot så er i dag hovedandelen av Kommisjonens ekspertgrupper styrt av  den private kommersielle sektor.

Europakommisjonen er EUs regjering. De utformer og passer på at lovgivning, traktater, EUs budsjetter og felles politikk overholdes av medlemslandene. Et lovforslag i EU kan kun komme gjennom Europakommisjonen.

Kommisjonen er delt opp i forskjellige fagdepartementer som kalles generaldirektorater (DG). De er så delt opp i forskjellige avdelinger hvor de tilhørende rådgivende ekspertgrupper utformer forslag og retningslinjer for EUs agenda. Ekspertgrupper blir av den norske regjering beskrevet som stedet hvor man har mulighet til innflytelse innen EU.

Storbedrifter og lobbygrupper har blitt en stor del av ekspertgruppene, noe som medførte at Europaparlamentet så seg nødt til å fryse deres budsjetter i november 2011 og mars 2012. Parlamentet satte krav om en kraftig reform av ekspertgruppene og det ble satt  kriterier for  for å åpne opp budsjettene igjen.

Ekspertgruppene ikke skal ha dominans fra det private næringsliv, ingen lobbyister skal sitte i grupper under uavhengig status, åpne utlysninger for deltakelse i gruppene og full åpenhet om deres gjøremål, var kravene  parlamentet satte.

The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) er en sammenslutning av rundt 200 sivile samfunnsorganisasjoner, fagforeninger og  akademikere  som er opptatt av den økende innflytelsen private bedrifters lobbyister har på den politiske dagsorden i Europa.

De er nettopp ute med en ny rapport som har sett på om det har blitt forbedring i Kommisjonens DG-ekspertgrupper det siste året siden budsjettene deres ble åpnet igjen.

ALTER-EUs funn er en skremmende lesning i hvordan EU nå er et stort kommersielt selskap, hvor storbedriftene setter agendaen samt reguleringer og lover for oss. På samme tid viser den et korrupt system hvor det sivile samfunn ikke bli tatt hensyn til.

europakommisjonens eksperter på finansDG TAXUD er direktoratet for beskatning og tollunion. De er ansvarlig for å få bukt med problemer som skatteparadis, svindel ved skatt og moms, og sette regelverk rundt dette. En stor andel av direktoratets jobb er å harmonisere standarder rundt skatt og moms så handel mellom EU-land flyter lett.

I TAXUD sin ekspertgruppe kommer 80% fra storindustrien. Det er selskaper som ansetter mer en 250 personer, og med en omsetning som er over 50 millioner euro per år.

De rådgir og utformer politikk på dette sensitive området, og det er som ALTER-EU rapporten sier – de har satt reven til å passe på hønsehuset.

Kun 3% av ekspertgruppen er fra små og mellomstore bedrifter, selv om det er hvem som ansetter to tredjedeler av europas arbeidstagere.

DG SG er generalsekretariatet som  som skal overse om alle de andre departementene overholder sine regler, og om de er effektive og jobber under åpenhet. Der har den kommersielle sektor overtatt 64% av den rådgivende ekspertgruppen. Generalsekretariatet ledes av presidenten av Europakommisjonen, José Manuel Barroso.

ALTER-EUs rapport viser til hvordan Barrosso bruker det som sitt private direktorat hvor han lager sine egene regler og håndplukker personer til ekspertgrupper han lager.

Så har man for eksempel DG HOME sin Data Retention Experts Group, som lager forslag og retningslinjer vedrørende personvern. Det er og ekspertgruppen som utformet det høyst kontroversielle datalagringsdirektivet som EU startet i 2006, og Norge ble en del av i 2011. Et direktiv som medfører at all våre private telekommunikasjon, e-poster og internett-trafikk blir lagret i minimum 6 måneder.

Dette omstridte direktivet (70% av EUs befolkning er sterkt kritisk til det) ble innført med begrunnelsen det skulle bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, noe som har blitt motbevist da ikke et eneste land som har tatt det i bruk har sett noen statistisk nedgang i den type kriminalitet. En rapport fra den tyske organisasjonen AK Vorrat som jobber for sivile rettigheter, hevder direktivet kan medføre økning i kriminalitet.

I tillegg har direktivet vist seg å gjøre det vanskelig for den frie presse som jobber med sensitive saker, da de ikke kan bruke den type kommunikasjonskanaler som blir lagret (Deutsche Telekom ble funnet å bruke opplysningene de lagret til å spionere på journalister). I tillegg til dette har det blitt farligere for varslere å komme ut.

De kommersielle interessene for datalagring kan være telefon og internettleverandører som lagrer opplysningene (I USA har blant annet Yahoo og  Google fått en rundhåndet kompensasjon for å utlevere opplysninger til myndighetene). I tillegg er det for eksempel konsulent og advokatfirmaer som veileder kunder i hvordan de skal snike seg rundt i dette landskapet

Datalagring har enormt mange interessegrupper i det sivile samfunn som jobber for vanlige grunnleggende menneskerettigheter som rett til et privatliv. Ikke en eneste en er med i ekspertgruppen, da den er 100% eksklusiv fra den kommersielle sektor. Det er organisasjoner som Cable Europe, EuroISPA og European Competitive Telecommunications Association som da er der på vegne av industrien, og lager lovforslag og reguleringer rundt vårt privatliv.

I DG AGRIs ekspertgruppe for agricultural commodity derivatives and spot markets, ble hele 94% funnet å komme fra den kommersielle sektor, og de resterende 6% var representanter for bønder. Ingen fra interessegrupper som jobber for å få bukt med  spekulasjon rundt matpriser var med , selv om kvalifiserte organisasjoner søkte .

Ekspertgrupper dominans

I gjennomsnitt ble Kommisjonens ekspertgrupper funnet å ha en representasjon fra den kommersielle sektor på 52%, og i tillegg ble mange av de uavhengige ekspertene fra for eksempel akademia funnet å ha store interessekonflikter. Faktisk hele 41% av de som ble klassifisert som uavhengige eksperter ble funnet å ha en interessekonflikt.

Hele rapporten fra ALTER-EU vitner om en kommisjon som er så korrupt man kan stille store spørsmål ved legimiteten til den.

Kilde:
ALTER-EU: A Year of Broken Promises Big business still put in charge of EU Expert Groups, despite commitment to reform

Bilder:
www.nikolajnielsen.com
corporateeurope.org
http://www.alter-eu.org/

http://blogglisten.no/c.js?id=51827

Massive protester påvirker EUs nye frølov

Uten tvil har det massive engasjementet til folk som sprer informasjon og underskriftskampanjer mot EU kommisjonens forslag til ny frølov, hatt effekt.  6. mai ble den reviderte frøloven fremsatt for EU parlamentet med tilføyninger som ikke fantes i det opprinnelige utkastet.

Mandag 6. mai ble en ny frølov lagt frem for EU-kommisjonen som har som mål å klassifisere og regulere all planteliv hvor som helst i Europa. Takket være intens press fra hundretusener av privatpersoner, miljøorganisasjoner, bønder, gen- og frøbanker og regjeringer som er medlemmer av EU, er følgende endringer lagt til lovforslaget:

* Hjemmegartnere kan lagre og bytte godkjente frø uten å bryte loven.

* Enkeltpersoner og små organisasjoner kan dyrke og levere / selge ikke-godkjente grønnsakfrø – så lenge de har mindre enn 10 ansatte.

* Frøbanker kan dyrke ikke-godkjent frø uten å bryte loven.

* Det kan være enklere (på en uspesifisert måte) regler for store produsenter av frø egnet for økologisk landbruk i en (uspesifisert) framtidig lovgivning – muligens. Fortsett å lese Massive protester påvirker EUs nye frølov

Frøkartell- EU vil bestemme over din hage

Den tyske avisen «Deutsche Wirtschafts Nachrichten» skriver 23 april 2013 at EU-kommisjonen ønsker å pålegge alle bønder og gartnere å bruke standard frø godkjent av kommisjonen.  Gamle og sjeldne frø-arter blir lite sannsynlig godkjent og bruk av dem straffbart selv i din egen hage.

EUs frølovgivning for 2013 er revidert av EU-kommisjonen. Industrien med aktører som Monsanto, lobbyer for lover som truer små frøforhandlere, gartnerier og bønders egne frø, ja selv  frø fra private hager. En avgjørelse ble legalisert i juli 2012: Bønder har kun lov til å selge offisielt godkjente frø. Så langt er gamle og sjeldne frøvarianter som ble byttet mellom bønder i små mengder, ekskludert.  Hvis det går slik kommisjonens planlegger,  kan verken småbønder eller privatpersoner gi bort sine egne frø i fremtiden.

forbudte-veggis Fortsett å lese Frøkartell- EU vil bestemme over din hage

Hvordan vi blir lurt av randomiserte kontrollerte studier

Why randomised controlled trials don’t tell you what you want to know

 28 april 2013 av Jerome BURNE

Oversatt av: ilyskilden.com

Tidligere denne uken publiserte Daily Mail min feature artikkel om bivirkninger og hvordan pasienter ikke blir skikkelig advart mot dem. Antidepressiva  for eksempel, kan føre til tvangsmessig hard drikking, noe du ikke ville få informasjon om i pakkevedlegget til medikamentet.

Artikkelen handler om  pådriver og psykiater Dr. David Healy, som mener pasientene trenger mer sannferdig informasjon om bivirkninger de risikerer. Den beskriver hans nye hjemmeside – Rxisk.org – som gjør det lettere å rapportere bivirkninger, og er et forum der du kan dele erfaringer med andre pillebrukere.

Informasjon om bivirkninger er ofte dårlig fordi Fortsett å lese Hvordan vi blir lurt av randomiserte kontrollerte studier