Stikkordarkiv: cochrane

Helhetsterapeuter og vår frihet angrepet av Forbrukerombudet

I 1961 kom den amerikanske forfatteren Joseph Heller ut med boken Catch 22. Det er en roman som ser svært kritisk på den evindelige krigsmaskinen våre politikere er så glad i, og i tillegg setter et stort spørsmålstegn ved byråkratiet vårt samfunn er gjennomsyret med. Gjennom Yossarian og andre amerikanske flysoldater får vi ved galskapen krig er hilse på paradokset som Heller kalte catch-22.

Catch-22 er en ubehagelig paradoksal situasjon som du ikke kan slippe unna fordi du trenger å gjøre en ting før du gjør den andre, og du kan ikke gjøre den andre tingen før du har gjort den første. Catch-22s er ofte et resultat av regler, forskrifter eller prosedyrer som et individ er underlagt, men ikke har kontroll over. En betydning av begrepet er at skaperne av catch-22s har skapt «tilfeldige» regler for å rettferdiggjøre og skjule sitt egen maktmisbruk.

I Joseph Hellers roman kom han stadig tilbake til dette paradokset som tidlig forklares ved karakteren Doc Daneeka. Han er psykiater i flyvåpnet og får soldater på besøk som ber om mentale evalueringer for psykoser i håp om å bli funnet utilregnelige. Men for Daneeka så demonstrerer en soldat som ber om mental vurdering for å slippe å fly farlige oppdrag sin tilregnelighet ved å fremsette anmodningen, og kan dermed ikke bli erklært sinnssyk:

«Det fantes bare én paragraf, og det var paragraf 22, som sa at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte. Yossarian var dypt grepet av paragraf 22s innlysende klarhet og plystret imponert.
«Det er sannelig litt av en paragraf, denne paragraf 22,» bemerket han.
«Det er den beste paragraf som finnes,» samtykket doktor Daneeka.”

Slik er situasjonen for helsebehandlere som ikke har statlige godkjenninger, de som av Forbrukerrådet blir beskrevet som alternative behandlere.

En av statens forlengede armer når det gjelder vår helse er Human Etisk Forbund, og de har gjennom endeløse artikler kjørt et hardt løp mot markedsføring av disse helsetjenestene. Her er en beskrivelse fra fra deres nettavis Fri Tanke om hva som ikke er tillatt innen markedsføring på dette området:

  • Sitere «suksesshistorier» – uttalelser fra enkeltpersoner som hevder at de skal ha hatt god effekt av behandlingen.
  • Sitere oppslag i ukeblad eller aviser der samme påstander blir framsatt.
  • Å sitere «vitenskapelige artikler» for å underbygge samme poeng.

Forbrukerrådet sier som følgende:

«Påstander om behandlingseffekt krever som utgangspunkt at tilbyder må kunne fremlegge anerkjente forskningsmaterialer som kan dokumentere påstandene. Tilbydere av alternativ behandling kan ikke oppfylle dette kravet og slike påstander er derfor forbudt.»

De må kunne fremlegge anerkjente forkningsmaterialer som kan dokumentere påstandene, men i det øyeblikket behandlerne gjør det blir de angrepet av forbrukerrådet for å gjøre nettopp det. Velkommen til catch-22.

Norge var ikke ment å være et diktatur, men helhetsterapeuter  har blitt tvunget inn i en diktatorisk vitenskapelig modell hvor det kun er en type studier som er tillatt for dokumentasjon – studier som ofte ikke passer for deres behandlingsform.

I tillegg, hvorfor får skolemedisinen lov til å reklamere for alt den gjør når blant andre Cochrane viser til at  kun 50% av deres behandlinger  har vitenskapelig dokumentasjon på at behandlingen har en sannsynlig gunstig virkning?

Mapping the Cochrane evidence for decision making in health care er en gjennomgang av 1016 metastudier av randomiserte kontrollerte studier (RKS), og som navnet sier er det er nettopp det disse studiene medfører. De bestemmer hvilke behandlinger som blir tatt i bruk.

Konklusjonen til Cochrane er mildest talt ganske så utrolig.

44% av studiene viste til intervensjoner som hadde en sannsynlig gunstig virkning, men av disse ble hele 43% anbefalt videre forskning. 7% ble sett på som direkte skadelig, hvorav 2% ikke ble anbefalt videre studier og 5% ble anbefalt ytterligere studier.

Da sitter vi igjen med 49% som ikke viste noen effekt hverken den ene eller andre veien, og totalt ble hele 98% av allopatiske behandlinger anbefalt videre forskning.

Kilden.info har det siste året hatt en enorm økning og mange av våre artikler har nå rundt 100 000 lesere. Vi tilbyr vår plattform til helsebehandlere som har måtte fjerne informasjon fra sine nettsider, og gjennom artikler om din behandlingsform kan vi:

  • Sitere «suksesshistorier» – uttalelser fra enkeltpersoner som hevder at de skal ha hatt god effekt av behandlingen.
  • Sitere oppslag i ukeblad eller aviser der samme påstander blir framsatt.
  • Sitere vitenskapelige artikler for å underbygge samme poeng.

Har du informasjon du måtte fjerne på din nettside som du ønsker å formidle kan du ta kontakt på epost:
kildennyheter@gmail.com, eller vår Facebook side.

 

aaaaa

Bilder:

www.bestlifestyle.ch
www.cpcml.ca

Studier viser influensavaksinering også forebygger dødsfall fra drukning, husbrann og bilulykker

En ny studie som har sett på effekten av influensavaksinering hos de som er 65 år og eldre, viser nok en gang hvor lite Folkehelseinstituttet bryr seg seg om helsen til denne gruppen. Studien avslører og hvilket manglende vitenskapelig grunnlag instituttet baserer sine helseanbefalinger på.

FHI anbefaler influensavaksine for alle over 65 år, da det er gruppen med flest dødsfall som følge av sykdommen, og man burde forvente de får respekt fra FHI gjennom gode råd til forebygging.

Dessverre ser det ikke slik ut, da informasjonen FHI gir om forebygging av influensa er langt fra god nok. I deres smittevernbok for influensa – oppdatert 23.9.2013, er det kun 3 ting som står oppført som forebyggende, og der er selvfølgelig influensavaksiner beskrevet som nummer 1. I tillegg bør man holde seg unna folk med influensa og vaske hendene ofte. Det er alt som forebygger influensa, ifølge FHI.

Å si til personer over 65 år at vaksinering er deres beste beskyttelse mot influensa, virker som et heller absurd råd når man tar en titt på vitenskapen som underbygger det. Dette er og gruppen som har minst immunrespons ved vaksinering.

Den nye studien fra Canada som ble publisert i PLOS forrige uke, så på vaksinens effekt av å redusere alvorlige komplikasjoner og dødsfall som følge av influensa i aldersgruppen 65 og over. Etter å ha sjekket vaksinasjonsstatus, sykehusinnleggelser og dødsfall for 1.4 millioner personer i denne aldersgruppen gjennom perioden 1993-2008, ble det beregnet effektivitet for tre influensa-tilknyttede utfall: Dødsfall fra alle årsaker, dødsfall som inntraff innen 30 dager etter sykehusinnleggelser for lungebetennelse/influensa, og lungebetennelse/influensa sykehusinnleggelser uten dødelig utfall.

Studien konkluderte med at vaksinasjon forhindret henholdsvis 1,6%, 4,8% og 4,1% av disse utfallene, noe som gir vaksinens effektivitet et snitt på ca.4%.

Det er nedslående tall som i følge studien faktisk kan være lavere, da det er mulighet for mange skjevheter her. Tallene er heller ikke unike, da de står helt i samsvar med hva Cochrane fant i 2010, i deres systematiske gjennomgang av alle studier på influensavaksinering av personer i aldersgruppen 65 år og over.

Cochrane fant at studier på området var av så dårlig kvalitet det var umulig å trekke en konklusjon om vaksinens effekt: «Den tilgjengelige dokumentasjonen er av dårlig kvalitet og gir ingen veiledning om sikkerhet, effekt eller effektiviteten av influensavaksiner for personer i alderen 65 år eller eldre», sa Cochrane, og la vekt på at det behøves langvarige placebostudier av god kvalitet for å stadfeste en effekt.

Ser man på hvilken forskning, eller mangel av sådan FHI bygger sine anbefalinger på for denne gruppen, blir det hele bare latterlig da det kun er 4 enkeltstudier som ligger til grunn. Det kommer og frem hvordan FHI velger sine egene konklusjoner av studiene, da de kun kan ha sett på relativ risikoreduksjon og ikke absolutt risikoreduksjon, eller antall som må behandles for å få en effekt (NNT).

I artikkelen «Absolutt usant og relativt sant om risikoreduksjon» i Tidsskrift for Den Norske Legeforening beskrives valget FHI der kan gjøre på denne måten:

«Svarene som gis gjennom de ulike effektmålene er forskjellige, men har det til felles at de alle er sanne. Sannhet og løgn er imidlertid relative begreper, og det har lenge vært kjent at det er mulig å forlede med statistikk uten å snakke direkte usant. Inntrykkene som dannes ut fra de ulike effektmålene er forskjellige, og effektiviteten oppfattes gjennomgående som størst når den fremstilles som relativ risikoreduksjon. Det er derfor neppe tilfeldig at dette effektmålet benyttes hyppig i legemiddelreklame og medieomtale av legemidlers risikoreduserende effekt. En slik beskrivelse er metodologisk sett korrekt, men egnet til å forlede. Dette fordi relativ risikoreduksjon ikke sier noe om utgangsrisikoen for sykdom »

Hvis vi overfører det til Govaert 1994, som er en av de fire enkeltstudiene FHI har brukt, blir dette konklusjonen:

«Influensavaksinen reduserte den relative risikoen for å få (serologisk bekreftet) influensa med tilsynelatende imponerende 50%. Forekomsten av influensa i uvaksinerte personer i denne studien var 3%. I den vaksinerte gruppen var det 2%.
Vaksinasjon redusert den absolutte risikoen for å pådra influensa med beskjedne 1% (ikke 50%, som «relativ risiko» skildrer det). I virkeligheten, av 100 mennesker som har tatt influensavaksine vil bare en vil ha nytte av den – dette, i medisinsk språkbruk, «number needed to treat» (NNT) for å oppnå noen nytte av behandlingen. Influensavaksinen gir ingen nytte for de andre 99 personene, og to av dem vil få influensa uansett.»

 

Det er utrolig hvor feil enkle ting kan bli innen medisinsk forskning. Cochranes gjennomgang av influensastudier for de over 65, peker på ting som at konklusjon og innhold i studier sjelden samsvarer. 70 % av studiene de så på konkluderte med sterke anbefalinger av vaksinen, men kun 18 % av studiene viste samsvar mellom resultat og konklusjon.

Siden personer over 65 år er den gruppen som har høyest dødelighet av influensa blir dødsfall der en avgjørende måleenhet, noe som medfører de mest utrolige konklusjoner. Flere studier har for eksempel vist at vaksinen faktisk beskytter flere mot dødsfall i perioden før influensasesongen, enn hva den gjør mens influensaen er i omløp.

Mange studier viser det kan være 50-90%  mindre dødsfall i gruppen som er vaksinert. Tom Jefferson som er sjef for Cochrane sin vaksineavdeling forklarer dette fenomenet enkelt for oss:

«For en vaksine å redusere dødeligheten med 50 prosent og opp til 90 prosent i enkelte studier, betyr det at den må forhindre dødsfall som ikke bare er fra influensa, men også fra fall, branner, hjertesykdom, slag, og bilulykker. Det er ikke en vaksine, det er et mirakel.»

Mirakler er jo alltid flott, men det som er mindre hyggelig er hvordan de som stiller spørsmålstegn rundt vaksinen blir behandlet.


Lisa Jackson som var hovedansvarlig for studien Jackson el al 2006, forteller til the Atlantic hva som skjedde når hun stilte spørsmål ved den enorme reduksjonen i dødelighet som følge av influensavaksinering: «Folk fortalte meg, «Ingenting godt vil komme av å stille spørsmål ved dette,» Potensielt så kan mye negativt skje for meg rent profesjonelt ved å heve en kritikk som kan fraråde folk fra å bli vaksinert, fordi selvfølgelig, «Vi vet at vaksinen fungerer.» Det er den rådende visdom.»

Lone Simonsen som er professor i global helse ved George Washington University, og en anerkjent internasjonal ekspert på influensa og vaksine-epidemiologi, roser Jacksons studier som viser til null effekt i vaksinens reduksjon av dødsfall. Hun kaller de  «vakre», og ser de som solide klassiske studier innen epidemiologi.

Resultatet som Jackson kom til falt ikke i god jord, og det tok lang tid før det ble fagfellevurdert. En av personene som gjennomgikk hennes 2006 studie for the Journal of the American Medical Association, sa  «å godkjenne disse resultatene ville være som å si at jorden er flat.»

Tom Jefferson fra Cochrane opplever og samme behandling  etter å ha vært svært klar i sin tale om influensavaksiner. Sumit Majumdar som er en forsker som har kommet med tilsvarende negative studier på vaksinens effekt sier:  «Tom Jefferson har måtte tåle mye bare for å si: «Her er bevisene, de er ikke så veldig bra». Tilbakemeldingene har vært så dogmatisk og hysterisk at man skulle tro han var talsmann for å stjele babyer.»

Både Simonsen, Jackson og andre har vist til hvordan dødeligheten blant eldre er uforandret år etter år, selv om mange studier hevder en 50% reduksjon i dødelighet hos de vaksinerte.

Men selv om forskermiljøet ikke er så veldig sympatiske i sin behandling av Jefferson, så vet de han er den personen som kan mest i verden om influensavaksine-studier. Jefferson og hans team sier myndigheters helseråd bør være bygd på større systematiske gjennomganger av litteraturen, og ikke enkeltstudier slik FHI gjør. Her er hans beskrivelse av forskningslitteraturen på området.

«Søppel er vel ikke et vitenskapelig uttrykk, men jeg tror det er begrepet som her gjelder.»

Bilder:
www.telegraph.co.uk
www.keepapitchinin.org
 www.dailymail.co.uk

Dødelige medisiner og organisert kriminalitet: Hvordan farmasøytisk industri har ødelagt helsevesenet

Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Health Care

Skrevet av Peter Gøtzsche, MD. 9 september 2013

Oversatt av kilden.info

Det finnes mange gode bøker om forbrytelser i den farmasøytiske industrien og den utbredte korrupsjonen i yrket som jeg tilhører; leger. Jeg hadde derfor lovet meg selv at jeg ikke ville skrive en. Men spesielt to ting gjorde at jeg endret mening i løpet av sommeren 2012.

I 2007 søkte PhD student Anders Jørgensen og jeg tilgang til forsøksprotokoller og kliniske studierapporter for to slankepiller hos European Medicines Agency (EMA). Vår forespørsel ble kategorisk avvist med den unnskyldning at dokumentene ikke kunne bli løslatt fordi de ville undergrave kommersielle interesser. Vi klaget til den europeiske ombudsmannen, og han var enig med oss i at disse dokumentene ikke inneholdt kommersielt fortrolig informasjon. Når etter tre år byrået fortsatt var helt imot mot våre argumenter og de fra ombudet, anklaget han EMA av vanstyre. Dette førte til at EMA forandret holdning. Deres direktør forlot byrået for å bli konsulent for legemiddelselskaper, og den nye direktøren innførte en vidtrekkende åpenhet i samsvar med ombudsmannens ønsker og i henhold til de prinsipper som EU bygger på.

I 2012 fant jeg ut at de ti største farmasiselskapene i verden begår gjentatt og alvorlig kriminalitet i en slik grad at de oppfyller kriteriene for organisert kriminalitet i henhold til amerikansk lov. Jeg har også funnet ut hvor store konsekvensene av forbrytelsene er. De innebærer kolossale tyverier av offentlige midler og de bidrar vesentlig til det faktum at våre legemidler er den tredje største dødsårsaken etter hjertesykdommer og kreft.

Jeg beskriver mange terapeutiske områder i min bok, Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Health Care, og har kommet til den konklusjon at psykiatriske legemidler er de mest ødeleggende. Psykiatri er legemiddelbransjens paradis da definisjoner av psykiatriske lidelser er vage og lett å manipulere, og siden det er så lett å tilsynelatende lage en positiv effekt, selv for legemidler som ikke fungerer.

Jeg vier to av bokens 22 kapitler til psykiatri og avslutter siste kapittel på denne måten:

«Hva kommer det av at vi har har vi tillatt farmasøytiske selskaper å lyve så mye, begå vanekriminalitet og drepe hundretusener av pasienter, men alikevel så gjør vi ikke noe? Hvorfor setter vi ikke de ansvarlige i fengsel? Hvorfor er mange mennesker fortsatt mot å la folket få tilgang til alle rådata fra alle kliniske studier, og hvorfor er de mot kassering av hele systemet og bare tillate offentlig ansatt akademikere å teste legemidler på pasienter, uavhengig av den farmasøytiske industrien?»

«Jeg vet noen gode psykiatere som hjelper sine pasienter mye, f.eks; David Healy bruker vaktsom venting før han gir legemidler til første-episode pasienter. Jeg vet også at noen legemidler kan være nyttig noen ganger for enkelte pasienter. Og, jeg er ikke «antipsykiatri» på noen måte. Men mine studier på dette området har ført meg til en svært ubehagelig konklusjon:

«Våre medborgere ville ha det langt bedre hvis vi fjernet alle psykofarmaka fra markedet, siden legene ikke klarer å håndtere dem. Det er uunngåelig at deres tilgjengelighet skaper mer skade enn nytte. «

Du kan lese andre kapittel, om psykiatri, på utgiverens nettsted .

Fra innledningen:

«Den viktigste grunnen til at vi tar så mange legemidler er at farmasøytiske selskaper selger ikke medikamenter, de selger løgner om medikamenter. Dette er hva som gjør legemidler så forskjellig fra alt annet i livet … Nesten alt vi vet om medikamentene er hva selskapene har valgt å fortelle oss og våre leger … grunnen pasienter stoler på deres medisin er at de resonerer tilliten de har til sine leger over til medisiner de foreskriver. Pasientene skjønner ikke at selv om deres leger kan vite mye om sykdommer og menneskets fysiologi og psykologi, så vet de veldig, veldig lite om legemidler som ikke er nøye oppdiktet og pyntet på av legemiddelbransjen … Hvis du ikke synes systemet er ute av kontroll, så vennligst send epost til meg og forklar hvorfor legemidler er den tredje største dødsårsaken … Hvis en slik enormt dødelig epidemi hadde vært forårsaket av en ny bakterie eller et virus, eller en hundredel av det, vi ville ha gjort alt vi kunne for å få det under kontroll.»

Av interesse:

Richard Smith, tidligere sjefsredaktør for British Medical Journal, gjennomgår Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Health Care:

«Det meste av Peters bok er viet til å bygge opp saken at legemiddelbransjen har systematisk ødelagt vitenskap ved å hype opp fordelene og bagatellisere skadene av deres medikamenter.

«Som en epidemiolog med svært høy numerisk leseferdighet og en lidenskap for detaljer, som gjør han er en verdensleder i kritikk av kliniske studier, er Peter her på veldig trygg grunn. Han slutter seg til mange andre, inkludert tidligere redaktører av New England Journal of Medicine , i å vise denne korrupsjonen.

«Han viser også hvordan industrien har kjøpt leger, akademikere, tidsskrifter, faglige og pasient organisasjoner, universitet avdelinger, journalister, myndigheter og politikere.

«Dette er fremgangsmåten til mafiaen.»

Peter Gøtzsche, MDProfessor Peter C. Gøtzsche, direktør for Nordic Cochrane Centre , ble uteksaminert  Master of Science i biologi og kjemi i 1974, og som lege i 1984. Han er spesialist i indremedisin, jobbet med kliniske studier og regulatoriske forhold i den farmasøytiske industrien i perioden 1975-1983, og ved sykehus i København 1984-1995. Han var med å starte The Cochrane Collaboration i 1993 og etablerte The Nordic Cochrane Centre samme år. Han ble professor i klinisk forskningsdesign og analyse i 2010 ved Universitetet i København.

Peter har publisert mer enn 50 artikler i «the big five» (British Medical Journal, Lancet, Journal of American Medical Association, Annals of Internal Medicine og New England Journal of Medicine) og hans vitenskapelige arbeider har blitt sitert over 10.000 ganger. Han er forfatter av bøkene » Rational Diagnosis and Treatment. Evidence-Based Clinical Decision-Making «(2007),»Mammography Screening: truth, lies and controversy»(2012), og»Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Health Care»(2013)

Peter har en interesse for statistikk og forskningsmetodikk. Han er medlem av flere grupper som publiserer retningslinjer for god rapportering av forskning og er medforfatter i CONSORT for randomiserte studier, STROBE for observasjonsstudier, PRISMA for systematiske oversikter og metaanalyser, og SPIRIT for studie protokoller. Peter er og leder for Cochrane Methodology Review Group.

Ny studie – 40% av skolemedisinsk behandling har ingen positiv effekt

Nettavisen Alternativ.no er et sted hvor man nå kan finne ut hva de politiske partier har å si om andre former for medisin enn hva den konvensjonelle skolemedisinen har å tilby. I en artikkelserie ble de største partiene spurt om deres syn på forskjellige aspekter ved helsemedisin, eller komplimentære behandlinger som og mange bruker det som. Svaret som kom fra stort sett alle politiske partier var et mantra om vitenskapelig dokumenterte behandlinger i alle sammenhenger – fokus på skolemedisinen.

Fra  skeptiker redigerte Wikipedia kan vi her lese hva skolemedisin er:

Skolemedisin er en populær betegnelse for medisin som har dokumentert effekt. Skolemedisinen bygger på anvendt vitenskap.

En ny studie ved navn A Decade of Reversal: An Analysis of 146 Contradicted Medical Practices som nylig ble publisert i Mayo Clinic Proceedings,  hadde som mål å finne behandlingsformer som var i bruk, men ikke virker. Dr.Vinay Prasad fra National Cancer Institute i USA som ledet studien, sier formålet med undersøkelsen var å skissere brede trender i medisinsk praksis og identifisere behandlinger som ikke fungerer.

«Identifisere medisinsk praksis som ikke fungerer er nødvendig fordi den fortsatte bruk av slike praksiser kaster bort ressurser, truer pasientens helse, og undergraver tilliten til medisin.» sier Dr.Prasad. «Mens det neste gjennombruddet sikkert er verdt å forfølge, å vite om hva vi gjør nå er rett eller galt er like avgjørende for god pasientbehandling.»

Hans team evaluerte 1344 studier som var publisert i New England Journal of Medicine i perioden 2001 til 2010 – studier som undersøkte en ny medisinsk praksis,  eller testet en etablert behandling. Det inkluderte blant annet vurdering av forskjellige typer screening og andre diagnostisk tester, medikamenter og  medisinsk prosedyrer som kirurgi.

Dr. Prasad og hans team gjorde flere interessante funn. Kun 27% av studiene testet en behandling som allerede var i bruk og etablert, så de resterende 73% testet nye behandlingsformer.

I de 363 studiene (27%) som testet om de medisinske behandlingene som er i bruk i det hele tatt har noen virkning er det mye å se på. Av de så viste hele 40% at behandlingen ikke har noen gunstig virkning, og de fant 146 forskjellige prosedyrer som er i bruk, men helt uten virkning.

«Vår undersøkelse tyder på at mye av det vi gjør i dag rett og slett ikke hjelper pasientene», sier Prasad. «En stor andel av dagens medisinske praksis, 40%, ble funnet å ikke tilby noen fordeler i vår undersøkelse av 10 år i New England Journal of Medicine. »

Fortsett å lese Ny studie – 40% av skolemedisinsk behandling har ingen positiv effekt

Ny studie med knusende kritikk av influensavaksinering

Denne uken kom det igjen en ny rapport som viser influensavaksinens manglende effekt, juks med statistikker og ikke minst hvordan sykdommer markedsføres.

Peter Doshi er postdoktor i comparative effectiveness research, eller sammenlignende effektstudier ved Johns Hopkins University School of Medicine, USA. Det er forskning på hvilke behandlinger og folkehelsetiltak som virker best, og hva som gir mest igjen for investeringene.

Hans artikkel denne uken i British Medical Journal ved navn «Influenza: marketing vaccine by marketing disease,» er et fascinerende innblikk i et produkt som ikke virker, og en vaksinepolitikk som fra offisielle hold er drevet av alt annet en vitenskap.

Fortsett å lese Ny studie med knusende kritikk av influensavaksinering

Cochrane studie: 50% av allopatisk behandling mangler vitenskapelig grunnlag.

Personer som ved sykdom søker hjelp med bruk av allopati, vil ha en overbevisning om at deres valg av behandlingsform er underbygd med vitenskap. Den  samme troen vil og mange som søker hjelp ved bruk av naturlig helsebehandling ha, men kanskje har de i større grad en åpenhet for at vitenskapen ennå ikke har de rette metoder for å undersøke deres valg.

Allopati er en beskrivelse av medisinsk praksis som noen ganger kalles vestlig medisin,biomedisin, evidensbasert medisin eller moderne medisin.

ILyskilden har gjennom tidligere artikler satt søkelys på hvordan den allopatiske modell har lagd seg et vitenskapelig system som er spesiallaget for deres produkt. Det samme systemet er og naturlige helsebehandlinger tvunget inn under, noe som medfører de  får dårlige resultater å vise til, da den allopatiske vitenskapelige metode sjelden passer for de.

Men allikevel, la oss ta en titt på hva allopatien har å fare med når det gjelder resultater fra sin skreddersydde vitenskap, og da sett opp imot resultatene naturlige behandlinger får når de er testet under samme allopatisk- vitenskapelige modell. (ja, det høres urettferdig ut, men vi tar utfordringen) Fortsett å lese Cochrane studie: 50% av allopatisk behandling mangler vitenskapelig grunnlag.