Stikkordarkiv: depresjon

Et oppgjør med psykopatenes medløpere & flygende aper

Psykopatens/narsissistens håndlangere, som går deres ærend og gjerne utfører deres skittenarbeid, kalles «flygende aper«. De er førstelinje medløpere med ulike roller som beskytter, skjermer, lyver for og hjelper psykopaten/narsissisten. Uten deres medvirkning til videre mishandling av offeret, ville psykopatenes makt bli innskrenket, men medhjelperne har valgt å selge «sjelen» til psykopaten mot en godtgjørelse.

Dette er de «sekundære mishandlerne», de som mishandler offeret på vegne av både psykopaten og seg selv for å oppnå noe, gjerne en belønning.  De som stilletiende vet om og ser på mishandlingen uten å løfte en finger for å hjelpe offeret, er også medskyldige, for den som tier samtykker. Fortsett å lese Et oppgjør med psykopatenes medløpere & flygende aper

Psykopater ødelegger høytider – stopp det!

Om det er jul, påske, bursdager, slektstevne, dåp, konfirmasjon, bryllup eller andre spesielle anledninger der narsissister/psykopater skal delta og har for vane å lage spetakkel, er det stor risiko for at det ender i drama, krangling, skriking, gråting og kaos eller det som verre er. Narissister og psykopater hater at andre er glade, fordi de selv ikke klarer å føle ekte glede. Dessuten får narsissister næring gjennom kaos, drama og andres lidelse.
Det betyr ikke at alle psykopater/narissister skaper ugreie rundt spesielle anledninger. Feirer de bare med deres indre sirkel, er det mer sannsynlig at det blir bråk enn om de er blant mer perifere slektninger og kjente. Husk de må for all del ikke miste ansikt og vise omverden hvordan de egentlig er. Har dere hatt en hyggelig sammenkost borte eller hos dere, kan det tenkes de lager bråk når deres indre kjerne er alene igjen. Da kommer klagene, kritikken, misnøyen, raseriet og kranglingen. Da ruser de seg og spyr sin gift mot alle. De samme narsissistene/psykopatene som mishandler og plager sine nærmeste i hverdagen. Fortsett å lese Psykopater ødelegger høytider – stopp det!

Er du en flygende ape? – psykopaters medhjelpere og medskyldige

De aller fleste som har opplevd en psykopat/narsissist, har også erfart deres «flygende aper» som går foran og baner vei for dem, glatter over for dem, unnskylder dem, lyver for dem, skryter av dem, prater ned andre som er en trussel for dem og faktisk bidrar til å påføre den utsatte enda mer skade ved å bistå dem.  Uten «flygende aper» ville nok de fleste psykopater/narsissister i verden, snart miste sin makt og kraft og evne til å skade andre i den grad de faktisk gjør gjennom sine liv. Med andre ord er, «flygende aper» en nødvendighet for at psykopatens spill og mishandling skal kunne fortsette. Fortsett å lese Er du en flygende ape? – psykopaters medhjelpere og medskyldige

Motiverende sitater når veien er tung

Noen ganger synes livet uoverkommelig vanskelig og tungt, selv når solen skinner. Bare det å komme gjennom dagen i dag kan være en stor kamp og seier i seg selv. Når du er som mest sliten og oppgitt, kan det være godt å lene seg på andres erfaringer og kloke ord. Her er en liten samling sitater som kan løfte, motivere og inspirere deg til å ta neste steg mot å leve livet til fulle igjen. Det er aldri for sent å la seg motivere!  Fortsett å lese Motiverende sitater når veien er tung

Alt er mitt – når søsken er narsissister

Narsissistiske barn  vil i løpet av barndommen og i voksen alder forsøke å styre og kontrollere familien og så mange som mulig rundt seg, mens de målrettet forsøker å lure til seg penger, goder, arv og makt. Vanlig søskensjalusi går som regel over, mens narsissistiske barn blir verre og verre med årene. Deres søsken er ansett som rivaler de vil forsøke å overskygge, kontrollere og gjerne parkere helt utenfor familien.

Dette gjelder søsken av begge kjønn, og både uttadvendte ( overt) narsissister og innadvendte (covert) narsissister. Felles for begge er at de er sykelig sjalu, føler seg spesielle og berettiget mer enn sine søsken på alle plan. De har lite eller ingen empati eller samvittighet og nettopp derfor lyver de overbevisende. Fortsett å lese Alt er mitt – når søsken er narsissister

16 kjennetegn på en høysensitiv person

Høysensitive eller svært følsomme mennesker har gjerne noen felles personlighetstrekk. Bekymrer du deg for hvordan andre føler, liker rolige og mindre kaotiske omgivelser eller reflekterer over ting mer enn folk flest? Da kan det være tegn på at du er hypersensitiv eller høysensitiv.

Bearbeidet & oversatt av Kilden.info

Dr. Elaine N. Aron  fant i begynnelsen av 1990-tallet personlighetstrekk som gikk igjen hos høysensitive mennesker. Hun har skrevet flere bøker og studier om tema og har utviklet en selvtest for å hjelpe deg finne ut om du kan være høysensitiv. Fortsett å lese 16 kjennetegn på en høysensitiv person

Er kaffedrikkere mindre deprimerte og gladere?

Føler du at dagen din blir bedre etter første sup av morgenkaffe, eller motsatt uutholdelig om du ikke får din daglige dose? Nyere forskning tyder på at vi trenger koffein for å forebygge nedstemthet og depresjon.  Ikke nok med det, jo mer du drikker desto bedre effekt skal det ha mot depresjon.

Koffein er det mest populære stoffet vi bruker i hele verden for å stimulere sentralnervesystemet,  og kaffe utgjør hele 80% av vårt koffeinforbruk, ifølge en nyere studie i Archives of Internal Medicine. Vi finner også koffein i te, sjokolade, brus og tabletter. Er du likevel av de som drikker kaffe med en bismak av skyldfølelse fordi det sies å være usunt?

Kvinner dobbelt så utsatt

50739 kvinner ble fulgt over en tiårsperiode av forskere fra Harvard School of Public Health, for å undersøke om det var en forbindelse mellom depresjon og drikking av kaffe eller andre koffeinholdige drikker. Gjennomsnittsalderen var 63 år og de som ikke var deprimerte da studien begynte, ble fulgt de neste 10 år.

Tidligere forskning blant menn, antydet en forbindelse mellom kaffeinntak og risiko for depresjon. Nå ser det ut til at kvinner blir enda mer påvirket, da dobbelt så mange kvinner som menn opplever depresjon i løpet av livet.

Forskerne definerte depresjon ved at nye diagnoser på klinisk depresjon ble rapportert og pasientene ble satt på anti-depressive medikamenter fast de siste to årene. Under den 10 år lange oppfølgingen ble 2607 nye tilfeller av depresjon oppdaget.

Da de sammenlignet kvinner som drakk èn kopp kaffe eller mindre per uke, med kvinner som drakk 2-3 kopper kaffe daglig, var det 15% mindre risiko for depresjon hos de med høyest konsum.

Jo mer kaffe desto gladere vi blir

Forskerne oppdaget i tillegg at de som drakk fire kopper kaffe eller mer per dag hadde en gevinst på 20% mindre risiko for depresjon.  Og her snakker vi om koffeinholdig kaffe, for det ble ikke funnet noen sammenheng mellom koffeinfri kaffe og risiko for depresjon.  Det er likevel ikke anbefalt gravide å innta koffeinholdige drikker.  

Annen forskning har vist at kaffe kan være smertestillende og skjerpe tankene dine. Det kan også hindre hudkreft og føre til at du lever lengre.

Forskerne ønsker flere studier for å avgjøre om koffein faktisk har en forebyggende effekt mot depresjon.

Deres konklusjon er: I denne store utstrakte studien, fant vi at risikoen for depresjon avtar med økende inntak av koffeinholdig kaffe. Videre undersøkelser er nødvendig for å bekrefte disse funnene, og for å avgjøre om vanlig konsum av koffeinholdig kaffe kan bidra til å forebygge depresjon.

Foreløpig kan vi kanskje si, drikk kaffe og vær glad.

 

Bilde: thelucidnutritionist.ne

Kilder:

Coffee, Caffeine, and Risk of Depression Among Women

Forskning som viser positiv helseeffekt av kaffekonsum

 

 

http://blogglisten.no/c.js?id=51827

Kosttilskudd ved psykiske lidelser

Gjennom EU sitt urtedirektiv har det nå blitt vanskeligere for folk å få tak i den medisinen som for mange ga hjelp. Urter blir i likhet med andre kostilskudd benyttet i stor grad av befolkningen for mange lidelser, men det som til nå har blitt sett på som en menneskerett å benytte seg av er i ferd med å forandres kraftig.

Bonnie Kaplan og Julia Rucklidge ser her på hva kosttilskudd kan gjøre for en av de mest sårbare gruppene i samfunnet, personer med psykiske problemer.

Are Supplements Simply Creating Expensive Urine?

Skrevet av og September 19, 2013

Oversatt av kilden.info

I vår forrige blogg, diskuterte vi forskning som fremhever den rollen som kostholdet kan ha for psykiske helseutfall, med noen ganske overbevisende relasjoner på tvers av ulike studier og ulike land som viser at 1) tradisjonelle dietter kan spille en beskyttende rolle i mentale helseutfall, og 2 ) at det vestlige kostholdet (vanligvis definert som å spise mer ferdiglaget / bearbeidet mat) ser ut til å være en risikofaktor for dårligere psykiske helsemessige utfall.

En konklusjon vi kan trekke fra denne forskningen er at hvis vi bare ville spise mer rå mat, mer næringsrik mat, mindre bearbeidet mat, kanskje mer økologisk dyrkede matvarer (for å eliminere eksponering av sprøytemidler som kan påvirke næringsinnholdet i avlingen), og øke omega 3 inntaket ved å spise mer fisk, så bør vi alle ha stor nytte av en slik endring. Vi mistenker at mange mennesker ville ha nytte av en endring i kostholdet, og det er absolutt økende bevis for at bedre kosthold påvirker fysisk helse. Hvorvidt det er sant for psykisk helse trenger å bli mer grundig testet, og vi er oppmuntret over at det er studier som for tiden foregår rundt om i verden som forsøker å forandre kosthold for å direkte teste denne hypotesen.

Mange spørsmål dukker opp fra denne forskningen …. og det primære vi fokuserer på i dag er dette: er det mulig at en endring i kosthold er nok til å forebygge sykdom? Men vi må også spørre, kan slike omfattende endringer i matvaner oppstå når det er så mange sterke krefter som oppmuntrer oss til å spise dårlig, spise billig, og spise gatekjøkken mat? Kan disse typer drastiske endringer i kostholdet komme fra grasrota, så å si, det er, kan de bli forbruker drevet? Den kulturelle antropologen Margaret Mead er kreditert med å si følgende for omtrent 60 år siden: «Det er enklere å endre en manns religion enn det er å endre måten han spiser.» Men selv om dramatiske forbedringer i kostholdet ble oppnådd, ville de egentlig ha en effekt som bemerkelsesverdig reduserer psykiske og fysiske utfall?

Forskning de siste hundre årene har avslørt en kompleks rekke av risikofaktorer som finnes for de ulike typer psykiske lidelser. Ingen metode kommer til å gi forandring for alle. Livsstilsendringer er bare en av en rekke modifiserbare risikofaktorer, et virkelig stort bidrag til bedre mental helse ville være eliminering av fattigdom og krig. Men hvis vi kun holder oss til spørsmålet om kosthold og mental helse (vårt blogg tema), tror vi at det er folk som kan ha underliggende risikofaktorer, kanskje genetiske, som fører dem til å være mer sårbare overfor endringer i kostholdskvalitet. Denne muligheten betyr at en endring i kosthold kanskje ikke kan oppnå de ønskede effekter i forhold til noen uten slike sårbarheter.

Det var en utmerket, høy kvalitetsstudie i Storbritannia publisert for over 15 år siden som viser at ferske grønnsaker og frukt har lavere nivåer av næringsstoffer enn de gjorde 50 år tidligere. Hvis denne reduksjonen av næringsstoffer er utbredt, da selv om folk velger å spise mat som oppfattes som næringsrik, kan de ikke få en så næringsrik diett som de tror.Videre, legg til mulige genetiske risikoer som kan resultere i dårligere bearbeiding eller utnyttelse av næringsstoffene som er konsumert, da vil ikke endringen i kosthold alene nødvendigvis være tilstrekkelig for alle. Bruce Ames, en eminent professor i biokjemi ved Berkeley, har skrevet om hvordan en tredjedel av de genetiske mutasjoner som gir feil i stoffskiftet resulterer i produksjon av mindre effektive enzymer og tregere metabolske prosesser. Men forskning har vist at høye doser av viktige vitaminer kan gjenopprette enzymatisk aktivitet til normale nivåer i folk som har disse genetiske mutasjoner.

En løsning på dette problemet ville være å ikke bare endre kostholdet, men også supplere med vitaminer og mineraler for å gi kroppen et komplett utvalg av næringsstoffer som kreves for at hjernen skal fungere effektivt og optimalt. Vi har bygget en historie gjennom våre blogger, som viser at det er bevis for fordelene til personer med psykiske lidelser av å ta flere næringsstoffer. Likevel har vi begge blitt beskyldt over tid for å bare gi pasienter dyr urin. Så vi søkte på litteratur og gjennomgikk alle studier som hadde blitt gjort ved hjelp av bredt baserte mikronæringsstoffer for behandling av alle typer utfordringer som spenner fra depresjon til angst til autisme og ADHD. Resultatene av vår systematiske gjennomgang, nettopp publisert i Expert Review of Neurotherapeutics, var generelt støttende til at næringsstoffer reduserer disse symptomene hos personer som hadde symptomer til å begynne med. Dette er en viktig påminnelse da det har vært noen studier som er gjort på ikke-kliniske befolkninger som ikke viser noen nytte, men disse studiene kan ikke overføres til kliniske befolkninger.

Denne konklusjonen, som viser at det er verdi i å bruke mikronæringsstoffer til direkte behandling av psykiatriske symptomer, ble trukket fra alle typer studier, fra «gullstandarden» randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) til enkelt-studier og naturalistiske studier. Det er mange RCT som sammenlikner mikronæringsstoffer og placebo som viser at de aktive gruppene sammenliknet med placebogruppen hadde lavere forekomst av regelbrudd i fengsler, mindre stress, bedre humør, bedre atferd assosiert med autisme, mindre aggresjon, etc. Det finnes til og med noen undersøkelser som støtter det i ikke-kliniske befolkninger, positive endringer i generelle velvære.

Så neste gang noen hevder at vi ganske enkelt gir folk dyr urin, utfordrer vi dem til å bli oppdatert på forskningen! Følg med her, det er mer i vente.

«Dopamin-mat» superlader hjernen

Menneskehjernen vil automatisk produsere rett mengde kjemikalier den trenger , om den får de rette næringstoffene. For at kroppen skal opprettholde en sunn vekt, må signalstoffet dopamin aktivere stoffskifte. Dopamin har mange viktig oppgaver som å stimulere hjertet, holde kroppen i gang med tilstrekkelig energi og påvirke vårt følelsesliv slik at vi føler glede.

Er stressnivået høyt vil prolaktin stige og dopamin falle, noe vi ikke ønsker da det fører til depresjon. Tilstrekkelig dopamin undertrykker altså produksjon av prolaktin.

«Dopamin er syntetisert i nervevev og i binyrer fra aminosyren tyrosin. Denne aminosyren er ikke bare forløperen til dopamin, men til stresshormonene adrenalin og noradrenalin. Disse to hormonene syntetiseres av dopamin, og blir frigjort ved stress. Jo større belastning , desto mer faller dopamin-nivåene.» skriver «Hormonbloggen».

Vi trenger derfor dopamin for energi og motivasjon som gir oss føleler av tilfredshet og glede, mens mangel på dopamin gjør det vanskelig å konsentrere seg og holde fokus med tanker som spinner avgårde.

Fortsett å lese «Dopamin-mat» superlader hjernen

Stress dreper – gjør deg fet, gal og skallet

Hvert år dør 110 millioner mennesker av stress. Stress er en usynlig og dødelig gift som gjennomsyrer stadig flere i vårt moderne samfunn. Det blir påstått at 80% av all sykdom har stress som underliggende faktor og er hovedgrunnen til at vi oppsøker lege. Vi mumler om at vi er stresset og haster videre i våre travle hverdager i tidsklemma mens vi blir sykere og sykere.

Vi bruker ordet stress både positivt og negativt, men om det er emosjonelt, mentalt eller fysisk stress vi opplever, reagerer kroppen likedan.

Fight or flight

De tre stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin blir dannet sammen med en kaskade av inflammatoriske cytokiner når kroppen utsettes for stress.

Adrenalin og noradrenalin blir dannet i binyremargen og kortisol i binyrebarken og alle tre i binyrene. Disse tre hormonene har som funksjon å skjerpe oss under «fight or flight» situasjoner og bremser ned kroppen med unntak av store muskler og hjertet til faren er over.

Fortsett å lese Stress dreper – gjør deg fet, gal og skallet