Stikkordarkiv: forskning

Søl deg glad – jordmikrober med antidepressiv effekt

Forskningen vet en del om viktigheten av visse mikrober i hverdagen og hvordan det å være for ren og renslig kan bidra til sykdomsutvikling. Det er kjent at mikroorganismer vi kommer i kontakt med i barndommen, kan forebygge mot blant annet,  astma, MS og inflammatorisk tarmsykdom. Nå tror forskerne de kan være på sporet av hvorfor. De ser også en sammenheng mellom mikrober i jord og bedre humør. Fortsett å lese Søl deg glad – jordmikrober med antidepressiv effekt

Gurkemeie – urten med «mirakelmolekylet» curcumin

Gurkemeie kalles ofte urten som virker mot «alt». Dets medisinske virkning blant annet som «naturens kortison» har vært brukt i India, Kina og Indonesia i tusenvis av år og sies å påvirke kreft. Urten har vært gjenstand for mer enn 5600 fagfellevurderte biomedisinske studier og er blant verdens mest studerte urt. Forskningen har vist stor interesse for dets medisinske egenskaper, spesielt for dets innhold av curcumin

Hva er curcumin? Fortsett å lese Gurkemeie – urten med «mirakelmolekylet» curcumin

Roundup/Glyfosat –  funnet i tamponger, bind, bomull m.m

Et argentinsk forskerteam har funnet spor av det kreftfremkallende sprøytemiddelet glyfosat bedre kjent som Roundup fra Monsanto, i bomull, tamponger, bind, vattpinner, våtservietter med mer. Med andre ord får kvinner som bruker tamponger, glyfosat direkte i vagina. I løpet av livet bruker kvinner over 11 tusen bind og tamponger som i tillegg til å ha spor av glyfosat, har vært gjennom mange kjemiske prosesser som bidrar til en kjemisk cocktail, som kan være både hormonforstyrrende og kreftfremkallende.  Fortsett å lese Roundup/Glyfosat –  funnet i tamponger, bind, bomull m.m

Innrømmer at cannabis virker mot kreft

«The National Cancer Institute» har nylig utgitt en rapport om medisinsk marihuana. Deres konklusjon er at THC (virkestoffet i cannabis) forårsaket 45 prosent reduksjon av blærekreft, remisjon i bryst og leverkreft med mer.

av Erin Elisabeth

Oversatt av Kilden.info

De har fastslått at det ikke fins en dødelig dose marihuana. Avhengighetspotensiale er betydelige lavere enn med noen annen tilgjengelig medisin.
Blant sine funn, har de funnet ut at cannabis ikke er assosiert med negativ lungefunksjon og forårsaker ikke lungekreft eller annen kreft i  luft- og spiseveiene. Cannabis forårsaker ikke andre typer kreft heller. Fortsett å lese Innrømmer at cannabis virker mot kreft

Sosial angst kan skyldes empati

Har du noen gang følt deg engstelig rundt andre mennesker? Kanskje blitt sterkt urolig, svettet og pustet ujevnt? Så engstelig at du blir nærmest paralysert av tanken på å være rundt andre?  Sosial angst er som regel veldig forvirrende og utfordrende for den som blir rammet. En studie fra 2011 viser at personer med sosiale fobier og angst er overfølsomme for andre menneskers sinnstilstander.  Og at mennesker med sosial angst i større grad er i stand til å plukke opp andres mentale tilstand mer nøyaktig enn andre.

I følge studiens resultater, støtter det hypotesen om at mennesker med høy grad av sosial engstelse,  viser en unik sosial-kognitiv evne og er overfølsomme for andre menneskers sinnstilstander. Spesifikke tester målte nivåene empati hos bestemte personer og viste at de samme personene hadde høy grad av sosial angst-lignende adferd.Studien kaster dermed lys på en sammenheng mellom sosial angst og det å være empat / empatisk.

Å være en empat

Empater og veldig empatiske mennesker har evne til å føle energier, andres følelser og sinnstemninger i den grad at det kan bli så overveldende at det utløser sosial angst.  Opplever du sosial angst kan det være fordi du har en spesiell gave din sensitivitet bringer.

Å være en empath betyr at du bokstavelig talt føler hva andre mennesker opplever følelsesmessig. Du kan føle det på kroppen, humøret, følelsene og i tankene. Du kan også føle det bevisst og på et subtilt nivå uten å vite det, noe denne studien påpeker.

Istedet for å føle at noe er galt med deg og at du må fikses med terapi og medisiner, kan du kanskje se på din sensitivitet som en evne til å oppfatte energi og hvordan det å være rundt andre, påvirker deg. Det som fører til sosial angst hos empater er emosjonell forurensning, altså mennesker som har såkalte negative tanker og følelser  de plukker opp.

Det interessante er at studien ser på linken mellom empati og sosial angst som evnen til å forstå andres mentale tilstand.  Empaten forstår ikke bare hvordan andre føler, men hvordan de tenker og i hvilken sinnstilstand de gjør valg.

Du er ikke gal

Empatiske og sensitive mennesker kan føle seg overveldet av all den informasjonen de mottar på denne måten fra omgivelsene. De bærer ikke bare egne utfordringer, men får inn andres og dette kan være vanskelig å integrere og fordøye og i tillegg virke forvirrende.  Det preger deres egne tanker, følelser og helse, både positivt og negativt.

Du er altså ikke gal om du er en empat med sosial angst, du er bare satt sammen litt annerledes og kan lære å leve med og bruke dine spesielle evner til din og andres fordel. Ikke minst kan vi alle lære mer om hvordan vi påvirker hverandre ubevisst og energetisk, som kan bidra til at vi skaper bedre relasjoner til hverandre.

Vær snill med deg selv

Hvordan skal du som føler på denne måten, best håndtere din sosiale angst? Det er ulike strategier som kan benyttes,  som å være mye ute i naturen, sørge for å ha trygge og gode soner i livet der du henter deg selv inn, balanserer deg selv og kan puste fritt.

Spør deg selv om du har grunn til å føle deg trist, sint, sliten eller irritert når slike følelser plutselig dukker opp når du er rundt andre. Er det dine følelser eller tar du inn andres?

Ved å bli bevisst hva slags energier som drar deg ned og gjør deg engstelig, kan du unngå situasjoner og mennesker som trigger dette.  Like viktig er det å bli bevisst hva slags energier du integrerer i deg selv og tar ansvar for. Mange empatiske mennesker har lett for å påta seg ansvar for andre de ikke burde, fordi de ønsker at andre skal ha det bra og unngå lidelse. Kanskje også fordi andres lidelse lett blir/føles som deres egen.

Mindfullness, yoga og meditasjon er eksempler på verktøy du kan ha nytte av for å skille mellom egne følelser og andres og ikke la negative energier forbli hos deg og tære på din egen mentale og fysiske helse. Ganske enkelt er det viktig at du tar godt vare på deg selv, og lærer at du ikke kan eller skal påta deg ansvrar for alt du tar inn, men lære å bruke det som en veiviser fremfor en fartsdump.

Vi trenger mer forskning på dette området, nettopp for å finne løsninger som kan hjelpe empatiske mennesker å håndtere alle disse inntrykkene og unngå lammende og hemmende angst i sosiale sammenhenger. Og lære hvordan vi kan forstå hverandre bedre, nettopp ved å erkjenne at vi påvirker hverandre på flere subtile plan enn vi kanskje er klar over.

Bilde: www.dagbladet.no

Med tillatelse til gjengivelse av Anita Sweeney

Referanser:
Social cognition in social anxiety: first evidence for increased empathic abilities

Annonse
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv

Kvadrat banner

Solskinnvitaminet og kreft

Vi finner C-vitamin i høye konsentrasjoner i sitrusfrukter som trenger mye sol og varme for å vokse. Derfor blir C-vitamin noen ganger referert til som solskinnvitaminet.  I tillegg har C-vitamin en unik regenerativ rolle i forhold til vår hormonelle helse og i forebygging av kreft.

Av Kilden.info

Askorbinsyre eller det vi kaller C-vitamin er et vannløselig vitamin og en av de mest kjente antioksidantene. Du finner det i frukt og grønt, i tablettform, som kapsler, som pulver, samt som høydoseinjeksjoner oftest brukt i kreftbehandling. Fortsett å lese Solskinnvitaminet og kreft

Kål – mot stråling & kreft

 

En ny studie har vist et stoff som fins i ulike kålarter i Brassica-familien som brokkoli og rosenkål,  beskytter  effektivt mot radioaktiv stråling. Stoffet heter diindolylmetan (DIM), som også har vist seg å hindre kreft hos mennesker. 

Nøkkelen til å overleve en atomkatastrofe kan altså ligge i DIM som blir produsert i magen etter du spiser kålarter som brokkoli, rosenkål,  grønnkål og hodekål. Det fins også i kosttilskudd.

Eliot Rosen, en klinisk forsker fra Sajun Fan og hans kolleger ved Georgetown University i Washington DC , oppdaget i 2009 at DIM kan skjerme celler fra kjemisk skade som følge av hydrogen peroxide.

Rosen og forskerteamet bestemte seg så for å sjekke om DIM kunne beskytte mot ioniserende stråling man blir utsatt for ved kjernefysiske katastrofer og  strålebehandling mot kreft.

Fortsett å lese Kål – mot stråling & kreft

George Orwell: «… forskerne selv ville ha nytte av litt utdanning.»

Hver dag blir vi bombardert med ekspertuttalelser fra forskere innen alt fra økonomi og helse til miljøspørsmål eller hva det måtte være. De forteller oss hvor veien videre bør gå, og ofte uttaler de seg på tvers av sine fagfelt som om deres jobtittel «forsker» gir en slags vidtomspennende visdom. Mange har beskrevet vår overdrevne tro på eksperter, for eksempel Noreena Hertz i sitt flotte foredrag «how to use experts and when not to

Den engelske forfatteren George Orwell som i dag regnes som en av de viktigste litterære skikkelser fra det 20nde århundre, er kanskje best kjent for sin dystopiske roman «1984″ – en bok som hadde en økning i salgstall på 7000% i juni grunnet «avsløringen» fra Edward Snowdon om at vi alle er overvåket og lever i et Big Brother samfunn. Orwells verker kjennetegnes av en klar tale mot sosial urettferdighet, totalitarisme og diktatur, noe som også kom til uttrykk i hans journalistiske arbeide for blant annet tidskriftene Tribune og Observer. I sitt personlige essay «What is science«, så han på de potensielle farer ved å bruke vitenskapen og forskere som en autoritær sannhet -da deres ekspertise er reduksjonistisk og bør dermed ikke få den brede autoriteten som mange i dag gir de.

Orwell skrev dette i en tid hvor forskere var hovedsakelig menn, og han nevner vitenskapelig rasisme. Begge disse problemene finner man fortsatt innen vitenskapen.

Skrevet av George Orwell for Tribune, 26 oktober 1945

Oversatt av kilden.info

Hva er vitenskap?

I forrige ukes Tribune var det et interessant brev fra Mr. J. Stewart Cook, der han foreslo at den beste måten å unngå faren for et «vitenskapelig hierarki» ville være å se til at hvert medlem av allmennheten var, så langt som mulig, vitenskapelig utdannet. På samme tid, forskerne bør bringes ut av isolasjonen deres og bli oppfordret til å ta en større del i politikk og administrasjon.

Som en generell uttalelse tror jeg de fleste av oss vil være enige med dette, men jeg merker at som vanlig, Mr. Cook definerer ikke vitenskap, og bare antyder i forbifarten at det betyr visse eksakte vitenskaper som eksperimenter som kan gjøres under laboratorieforhold. Dermed har voksenopplæring en tendens til «å overse vitenskapelige studier i favør av litterære, økonomiske og sosiale fag», økonomi og sosiologi blir ikke ansett som grener av vitenskap, tilsynelatende. Dette punktet er av stor betydning. For ordet vitenskap er for tiden brukt i minst to betydninger, og hele spørsmålet om vitenskapelig utdannelse utydeliggjøres av den nåværende tendens til å smette fra den ene til den annen betydning.

Vitenskap oppfattes vanligvis som enten (a) den eksakte vitenskap, slik som kjemi, fysikk, etc., eller (b) en tankemetode som får etterprøvbare resultater ved å resonnere logisk fra observerte faktum.

Hvis du spør en hvilken som helst forsker, eller faktisk nesten alle utdannete personer, «Hva er vitenskap?» så er det sannsynlig du får et svar tilnærmet (b). I hverdagen forøverig, både i tale og skrift, når folk sier «vitenskap» mener de (a). Vitenskap betyr noe som skjer i et laboratorium: selve ordet fremkaller et bilde av grafer, test-rør, balanser, Bunsenbrennere, mikroskoper. En biolog, og astronom, kanskje en psykolog eller en matematiker er beskrevet som en «mann av vitenskapen»: men ingen ville tenke på å bruke dette begrepet om en statsmann, en poet, en journalist eller en filosof. Og de som forteller oss at de unge må være vitenskapelig utdannet mener, nesten uten unntak, at de bør bli undervist mer om radioaktivitet, eller stjernene, eller fysiologi eller deres egne organer, snarere enn at de skal læres opp til å tenke mer nøyaktig.

Denne forvirring av betydning, som er delvis bevisst, har i seg en stor fare. Underforstått i etterspørselen etter mer vitenskapelig utdanning er påstanden om at hvis man har vært vitenskapelig trent ens tilnærming til alle fag vil være mer intelligent enn om man hadde hadde ingen slik opplæring. En forsker sine politiske meninger, antas det, hans meninger om sosiologiske spørsmål, om moral, om filosofi, kanskje til og med kunst, vil være mer verdifulle enn de av en lekmann. Verden, med andre ord, ville være et bedre sted hvis forskerne var i kontroll over den. Men en «forsker», som vi nettopp har sett, betyr i praksis en spesialist i en av de eksakte vitenskaper. Det medfølger at en kjemiker eller fysiker, som sådan, er politisk mer intelligent enn en poet eller en advokat. Og, faktisk, det er allerede millioner av mennesker som tror dette.

Men er det virkelig sant at en «forsker»i denne smalere forstand, har noen større sannsynlighet enn andre mennesker å nærme seg ikke-vitenskapelige problemer på en objektiv måte? Det er ikke mye grunn til å tenke slik. Ta en enkel test – egenskapen til å motstå nasjonalisme. Det blir ofte løst sagt at vitenskapen er internasjonal», men i praksis, de vitenskapelige arbeidere i alle land støtter opp bak sine egne regjeringer med færre skrupler enn hva som oppleves av forfattere og kunstnere. Det tyske vitenskapelige miljøet, som en helhet, gjorde ingen motstand mot Hitler. Hitler kan ha ødelagt de langsiktige utsiktene for tysk vitenskap, men det var fortsatt nok av begavede menn til å gjøre de nødvendige undersøkelser på slike ting som syntetisk olje, jetfly, rakett prosjektiler og atombomben. Uten dem kunne den tyske krigsmaskinen aldri ha blitt bygget opp.

På den annen side, hva skjedde med tysk litteratur når nazistene kom til makten? Jeg tror ingen grundig dokumentasjon har blitt publisert, men jeg kan tenke meg at antall tyske forskere – bortsett fra jøder – som frivillig dro i eksil eller ble forfulgt av regimet var mye mindre enn antall forfattere og journalister. Skumlere enn dette, så svelget en rekke tyske forskere den frastøtende «rasistiske vitenskap». Du kan finne noen av utsagnene som de satte sitt navn til i Professor Brady’s The Spirit and Structure of German Fascism.

Men, i litt forskjellige former, er det samme bildet overalt. I England, en stor andel av våre ledende forskere aksepterer strukturen til det kapitalistiske samfunnet, som kan sees fra den sammenfallende frihet med hvor de er gitt ridderskap, baron og til og med adelstitler. Siden Tennyson, ingen engelsk forfatter verdt å lese- en kan kanskje gjøre et unntak med Sir Max Beerbohm – har fått en tittel. Og de engelske forskere som ikke bare aksepterer status quo er ofte kommunister, noe som betyr at uansett hvor intellektuelt samvittighetsfull de kan være i deres egen bransje, er de klare til å være ukritisk og til og med uærlig på visse fag. Faktum er at bare opplæring i en eller flere av de eksakte vitenskaper, selv i kombinasjon med meget høye interlektuelle gaver, er ingen garanti for et humant eller skeptisk syn. Fysikerne fra et halvt dusin store nasjoner, alle febrilsk og som i hemmelighet jobber med atombomben, er et bevis på det.

Men betyr alt dette at allmennheten ikke bør være mer vitenskapelig utdannet? Tvert imot! Alt det betyr er at vitenskapelig utdanning for massene vil gjøre lite godt, og sannsynligvis mye skade, hvis det bare koker ned til mer fysikk, mer kjemi, mer biologi, osv., på bekostning av litteratur og historie. Dens sannsynlig effekt på det gjennomsnittlige menneske ville være å begrense omfanget av hans tanker og gjøre ham mer enn noensinne hånlig av slik kunnskap som han ikke var i besittelse av, og hans politiske reaksjoner vil trolig være noe mindre intelligent enn de av en analfabet bonde som beholdt et par historiske minner og en forholdsvis god estetisk sans.

Åpenbart, vitenskapelig utdannelse burde bety implantering av en rasjonell, skeptisk, eksperimentell vane i sinnet. Det bør bety å anskaffe en metode – en metode som kan anvendes på ethvert problem som man møter – og ikke bare å hope opp masse fakta. Sett det i slike ord, og forsvarere av vitenskapelig utdanning vil som regel være enig. Press ham videre, be han om å presisere, og på en eller annen måte så vil det alltid vise seg at vitenskapelig utdanning betyr mer oppmerksomhet mot vitenskapen, med andre ord – mer fakta. Ideen om at vitenskap betyr en måte å se på verden, og ikke bare en samling av kunnskap, er i praksis kraftig motarbeidet. Jeg tror ren profesjonell sjalusi er en del av årsaken til dette. For hvis vitenskap bare er en metode eller en holdning, slik at alle som har gjennomtenkte prosesser som er tilstrekkelig rasjonell i en viss forstand kan bli beskrevet som en forsker – hva blir da av den enorme prestisjen nå nytes av kjemikeren, fysikeren, osv. og hans påstand om å være noe klokere enn resten av oss?

For hundre år siden beskrev Charles Kingsley vitenskap som «lage ekle lukter i et laboratorium». For et år eller to siden så informerte en ung industriell kjemiker meg, selvtilfreds, at han «ikke kunne se hva som var behovet for poesi». Så pendelen svinger frem og tilbake, men det ser ikke ut for meg at en holdning er noe bedre enn den andre. For øyeblikket er vitenskap på fremgang, og så hører vi, ganske riktig, påstanden om at massene skal være vitenskapelig utdannet: Det vi ikke hører, som vi burde, er motkravet at forskerne selv ville ha nytte av litt utdanning. Like før jeg skrev dette, så jeg i et amerikansk magasin påstanden om at en rekke britiske og amerikanske fysikere nektet fra begynnelsen å gjøre forskning på atombomben, vel vitende om hvilken bruk som ville bli gjort av den. Her har du en gruppe tilregnelig menn midt i en verden av sinnssyke. Og selv om ingen navn ble offentliggjort, tror jeg det ville være en trygg gjetning at alle av dem var mennesker med en slags generell kulturell bakgrunn, noe bekjentskap til historie eller litteratur eller kunst – kort sagt, folk med interesser som ikke var i dagens forstand av ordet, rent vitenskapelig.

Bilder:
4umi.com
gnarart.deviantart.com
alhimself.wordpress.com

Slik manipulerer «skeptikerne» Wikipedia & Google – oppdatert

Konfrontere du en «skeptiker» med det faktum at de manipulerer informasjon i Wikipedia og Google, ler de og kaller deg konspirasjonsteoretiker eller personangriper deg.  Den gjenkjennelige, nedlatende skeptikerlatteren forteller som regel at man har truffet blink  og at tema er verdt å granske.  Er det sant at skeptikerbevegelsen manipulerer Wikipedia og Google og andre online medier?

Susan Gerbic er en hardcore skeptiker fra USA som grunnla Guerrilla Skepticism på Wikipedia tidligere i sommer. Dette er èn blant flere kampanjer skeptikerne fører for å få kontroll på tema og informasjon som deles i Wikipedia og få ut skeptiker-propaganda til massene.

Den selverklærte superkvinnen Susan Gerbic, kjører en intens rekruttering til kampanjen og avslører at de har jobbet fra hemmelige Facebook-grupper de siste to årene.

«Jeg er glad for å si at vi har vokst fra Facebook. De neste ukene skal vi flytte til et tilpasset forum som vil gi bedre kommunikasjon mellom de ulike språklagene, samt bedre opplæring av nye redaktører. Akkurat som Facebook-grupper, vil forumet være hemmelig med mindre du har blitt medlem av teamet. «gerbic-93159_630x210 Foto: www.skepticink.com

Geriljaskepsis – online krigen

I hennes blogg skriver hun: «Oppdraget til redigeringsteamet Guerrilla Skepsis, er å forbedre skeptisk innhold i Wikipedia. Vi gjør dette ved å tilby bemerkelsesverdig siteringer, og fjerne udokumenterte påstander fra paranormale sider. Det er også vår oppgave å forbedre sidene til våre skeptiske talspersoner. Hvorfor? Fordi evidens er kult. Vi trener – Vi gir opplæring – Join oss.» Fortsett å lese Slik manipulerer «skeptikerne» Wikipedia & Google – oppdatert

34 studier – Medisinsk cannabis kan kurere kreft

Noen ganger blir ville påstander om at cannabis kurerer kreft avvist som konspirasjonsprat og kvakksalverpreik.  Ville det ikke blitt brukt i moderne medisin likevel om cannabis kurerte kreft? Ville ikke leger foreskrive det til pasienter? Ville ikke cannabis i det minste bli klassifisert som medisin av staten?

Bearbeidet og oversatt av Kilden.info

Faktum er at en stor gruppe personer tjener usannsynlig mye penger på salget av kjemikalier som produseres og er indisert for kreftbehandling, mens en plante en kan dyrke i hagen utgjør en stor trussel mot denne kjemiske melkekua disse menneskene har i sin besittelse.

Marihuana blir satt i klasse med farlige narkotika som heroin, lysergsyredietylamid (LSD), 3,4-Bis ( ecstacy) methaqualone og peyote. I Norge har vi nemlig ingen rangering av narkotiske stoffer, kun en narkotikaliste. I USA rangeres cannabis sammen med de hardeste stoffene som heroin.

Fortsett å lese 34 studier – Medisinsk cannabis kan kurere kreft