Kilden har skrevet en rekke artikler over årene om det ekstremt giftige og skadelige ugressmiddelet Roundup eller glyfosat. Ikke minst om hvordan glyfosat har forpestet tradisjonelt landbruk i verden og har satt sine spor i oss biologisk, fordi vi spiser mat som er infisert med det.
Samtidig forstyrrer glyfosat og andre giftige ugressmidler andre vekster, dyr og insekter, vårt biologiske mangfold. Mange hage-eiere bruker Roundup på ugress tankeløst og unødvendig, fordi det er fullt mulig med lette knep å kvitte seg med uønskede vekster uten å forgifte jorden samtidig. Hva med å bidra til at svært destruktive og giftige produkter som Roundup forsvinner fra butikkhyllene? Fortsett å lese Dropp giftige ugressmidler som Roundup→
Et argentinsk forskerteam har funnet spor av det kreftfremkallende sprøytemiddelet glyfosat bedre kjent som Roundup fra Monsanto, i bomull, tamponger, bind, vattpinner, våtservietter med mer. Med andre ord får kvinner som bruker tamponger, glyfosat direkte i vagina. I løpet av livet bruker kvinner over 11 tusen bind og tamponger som i tillegg til å ha spor av glyfosat, har vært gjennom mange kjemiske prosesser som bidrar til en kjemisk cocktail, som kan være både hormonforstyrrende og kreftfremkallende. Fortsett å lese Roundup/Glyfosat – funnet i tamponger, bind, bomull m.m→
Kilden har tillatelse til å reposte denne artikkelen.
Den 24. mai aksjonerte mange mot GMO og gift-industriens ødeleggelse av livsgrunnlaget vårt. Samme dag publiserte Nationen en artikkel hvor John Færseth på sedvanlig vis stemplet GMO-kritikerne med påstander som: manglende legitimitet, pseudovitenskap, konspirasjonsteorier og høyreekstremisme. Færseth forsøkte også å knytte Tore B. Krudtaa til antisemittisme, noe som endte med en publisert beklagelse fra Nationen.
Hva er egentlig problemene med genmodifiserte organismer (GMO) og giftindustrien? Helt siden den første genmodifiserte planten så dagens lys er konsumenter og politikere blitt lovet planter med bedre egenskaper, større avlinger og mindre bruk av gift på åkeren. Resultatet ble mer gift i maten, jorda og miljøet.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) risikovurderer GMO og plantevernmidler (giftige kjemikalier) i Norge. De avgjør om en GMO er trygg å spise og trygg å plante, om man skal åpne for bruk av nye plantevernmiddel eller øke grenseverdier for allerede godkjente gifter. De færreste vet at VKM praktiserer et paradigme som ikke hører hjemme i et moderne og opplyst samfunn.
Paradigmet går i korthet ut på at VKM konsekvent benytter produsentens egne studier på egne produkter som underlag for risikovurderingene. Det at produsenten har fått i oppgave å dokumentere sine egne produkters mangel på helse- og miljømessige problemer, er den direkte årsaken til at svært mange skadelige produkter er blitt, og fremdeles blir, godkjent.
Norske myndigheter jobber med å tilpasse norsk GMO-regelverk til EUs regelverk. Årsaken er at de prioriterer krav fra EU og WTO høyere enn krav til ren og trygg mat. Det betyr antakelig også at norske konsumenter om kort tid kan spise genmodifisert mat, uten restriksjoner. Av de omtrent 50 godkjente GMO-plantene i EU er alle lov å benytte i mat og fôr i Norge i inntill 0,9 prosent av sluttproduktet. 19 GMOer er godkjent av Mattilsynet til bruk i fiskefôr, til tross for at dette strider med norsk regelverk.
Flere professorer og regulatorer feilinformerer norske beslutningstakere om GMO. De hevder bla. at de ikke kjenner til at GMO kan utgjøre noen fare for helse og miljø, eller de benytter uvitenskapelige argumenter som at millioner av mennesker har spist GMO i en årrekke, uten at man har observert noen skadelige effekter. Eksponenter for denne type desinformasjon i Norge er professorene Hilde-Gunn Hoen-Sorteberg (NMBU), Audun H. Nerland (UiB), Atle Bones (NTNU), Kristian Gundersen (UiO), og forsker Arne Holst-Jensen (mer om denne feilinformasjonen her)
GMO-ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen, hevdet følgende i en artikkel på Forskning.no: «Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur […] at arvestoffet skulle komme fra blodet og hoppe over til kjønnscellene og videre til neste generasjon, det er umulig». Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke kan utgjøre noen fare for helsa til dyr og mennesker.
Mange GMO har fått tilført gener fra en jordbakterie. Gener som gjør GMO-matplanten til rene giftfabrikker ved at innsatte gener produserer giftige proteiner. Produsentene hevder at giften kun skal ramme skadeinsektene i åkeren, men uavhengig forskning viser noe helt annet.
Mennesker og dyr er avhengige av en velfungerende bakterieflora. Hvor viktig disse bakteriene er for vår helse er godt dokumentert. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie, som vi får i oss via en GMO, kan bli tatt opp i DNA-et til bakterier i vår tarmflora? Er de stadig økte grenseverdiene av supergiftene Roundup og Glufosinat Ammonium bra for vår bakterieflora?
Arpad Pusztais forskning viste at rotter ble syke av å spise GMO-potet og at GMOen ikke var lik sin morplante, verken ernæringsmessig eller biokjemisk. 20% lavere proteininnhold er ikke ubetydelig. Pusztai ble for sine avsløringer svertet og latterliggjort i utallige artikler, dette til tross for at han vant forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre. Hans forskning var med andre ord det beste man kunne oppdrive i England på den tiden.
I India ble en GMO-aubergine forbudt fordi lab-rotter ble syke av å spise den. GMOen hadde fått innsatt gener fra den nevnte jordbakterien. Mange godkjente GMO i EU inneholder tilsvarende gen-konstrukter som GMOauberginen. GenØk i Tromsø har vist at vannlopper fikk kortere liv og nedsatt forplantningsevne når disse spiste GMO-mais. I 2012 avslørte Gilles-Eric Seralini at rotter fikk overhyppighet av svulster, skader på lever og nyre, forkortet levetid og endringer i hormonsystemet, bla. som følge av å spise GMO-mais.
Pusztai sin forskning er ikke nevnt med ett ord på sidene til Bioteknologirådet eller VKM. Når det gjelder avsløringene til Seralini har både VKM og det europeiske mattilsynet EFSA hevdet at Seralini benyttet feil type og for få rotter. Samme type og samme antall rotter ble benyttet av produsenten i en studie som VKM og EFSA brukte for å friskemelde samme GMO. VKM og EFSA stiller altså høyere krav til uavhengig forskning enn de gjør til produsentene, og med det underminerer VKM sin egen troverdighet ytterligere.
I artikkelen «Bioteknologinemnda etterlyser betre GMO-forsking» fikk direktøren i nemda (nå Bioteknologirådet), Sissel Rogne, dette spørsmålet: Er genmodifisert mat farleg? Selv om Rogne antakelig visste bedre, var svaret: «Det er ikkje noko som tyder på at det er «farleg»». Rogne etterlyser altså bedre forskning. På samme tid forkaster hun den uavhengige forskningen som eksisterer og som viser til urovekkende funn. Hvor lenge skal vi konsumenter få servert historier om at det må forskes mer, samtidig som vi brukes som lab-rotter for GMO- og giftindustrien? Kan vi forvente at regulative myndigheter en gang i fremtiden tar hensyn til urovekkende funn, når de ikke gjør det i dag? Eller er dette ropet om mer forskning kun en avledningsmanøver for å få fokus vekk fra den seriøse forskningen som allerede er tilgjengelig, og som klart viser alvorlige problemer med GMO, genteknologi og all giften som sprøytes på maten vår?
Uavhengig av de urovekkende funnene og den reguleringsfarsen som praktiseres av VKM og EFSA, spres gen-konstrukter ukontrollert fra GMO-avlinger til konvensjonelle og økologiske avlinger og nært beslektede planter. Dette problemet burde alene kvalifisere til forbud mot bruk av levende GMO utenfor laboratorier.
Politikerne sitter på løsningen. Har de kunnskapen? Hvem vil de lytte til?
Første gang publisert som en kronikk Nationen den 18. juni 2014: Reguleringsfarsen rundt GMO
I kronikken på Nationen måtte vi utelate navnene til de professorene vi mener desinformerer om GMO. Dette bla. fordi Nationen mente det ville medføre for mange svar til artikkelen. Her er disse tatt med, og vi har nedenfor også kommet med eksempler på hva slags type desinformasjon disse sprer i norsk presse.
Informasjon om studien til Gilles-Eric Seralini:
Seralini er sterkt kritisert av bla. representanter fra GMO-industrien. Flere regulatorer i EU og Norge har fulgt opp denne kritikken med å forsøke å vri det til at Seralini har benyttet feks. feil rotter og/eller for få rotter i sin studie som ble publisert september 2012. Både representanter fra VKM og EFSA har fremmet slik kritikk. Studien ble altså først publisert i et fransk tidskrift (1. fagfellevurdering). Etter en stund valgte tidsskriftet å trekke tilbake publikasjonen, dette til tross for at de ikke klarte å peke på noen feil eller mangler ved studien (2. fagfellevurdering). Nå nylig har Seralini igjen fått studien publisert (3. fagfellevurdering). Studien til Seralini har altså blitt fagfellevurdert 3 ganger. Ingen av gangene har man funnet feil eller mangler ved studien. Det er mye som taler for at regulatorer og politikere ikke ønsker at studien til Seralini skal vektlegges. Det blir rett og slett for pinlig å nå si at man fester lit til denne viktige og avslørende studien, da den (også) slår ihjel alle påstandene fra offisielt hold om at GMO ikke utgjør noen helse- og miljøfare.
Noen artikler ref. forskningen til Seralini som bør være av interesse:
Mer informasjon om GMO-auberginen som ble forbudt i India
«Kort fortalt ble rottene forgiftet av og spise GMO auberginen og symptomene var bla.:Eggstokker med halvparten av normal vekt, forstørret milt med 35 til 40 prosent flere hvite blodlegemer enn normalt, og en lever som viste tegn på forgiftning.»
I Iowa dyrket en grisebonde Roundup ready og Bt mais (sistnevnte med gener fra den nevnte jordbakterien som produserer giftige proteiner i alle plantens deler). Etter å ha fôret sine griser med GMO-mais endte det opp med at han gikk konkurs. Årsaken, i følge denne bonden, var at grisene ble alvorlig sjuke av å spise GMO-maisen.
Professor Audun H. Nerland (UiB), har bla. ledet Faggruppen for GMO i VKM:
Her er en av hans påstander om GMO, som beviselig er feil, og som har stått på trykk flere ganger i norsk presse.
«I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling»
Professor Hilde-Gunn Hoen-Sorteberg (NMBU), har bla. ledet Faggruppen for GMO i VKM:
Aftenposten (07.01.2008), med tittelen «Genmodifisering må til». Her
kommer Sorteberg bla. med følgende påstander:
«De fleste i Norge er, uten begrunnelse, skeptiske til genmodifisering og genmodifiserte organismer. Nå må vi komme videre» […] «Norge og verden trenger GMO» […] «Hvis vi ikke får utvikle og bruke GMO, kan det få konsekvenser som hverken miljøvernere, politikere eller forskere ønsker å ta ansvar for» […] «Genmodifiserte planteprodukter er spist av mer enn 300 millioner amerikanere og enda flere kinesere i mange år, uten at det er registrert negative helseeffekter av noe slag»
Hoen-Sorteberg sine uttalelser er hennes udokumenterte meninger og har ingenting med forskning og vitenskap å gjøre.
Professor Atle Bones (NTNU):
I NRK P2 Verdibørsen, den 29.01.2011, hører man bla. følgende:
Programlederen spør Bones:
«Du har jobbet svært lenge med bioteknologi og genmodifiserte planter. Du var vel en pioner i norsk sammenheng, kanskje også internasjonalt. Du begynte med dette her i 1986. Men er du da så sikker på at vi ikke tar en alt for stor risiko, at vi altså risikerer livet ved å redde liv, hvis vi nå går inn for genmodifiserte planter i stor skala?»
Atle Bones svarer med bla. dette:
«Men nå er det er ingen som har klart å vise at det er en helserisiko med det. Det er ingen som har klart å vise at det er en miljørisiko med det. Vi ser at det her er normale planter. En potet som er genmodifisert ser ut som en potet. Den vokser som en potet. Den oppfører seg som en potet på alle mulige måter»
Professor Kristian Gundersen (UiO):
Fra artikkelen: Mener gemodifisert mat er gift
«Professor Kristian Gundersen ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo mener det ikke burde være noen grunner til at genmodifisert mat skal være skadelig for helsen vår.
– De kunstige genene er veldig like alle andre gener. Man kan naturligvis være på vakt viss det er spesielle, fremmede proteiner som utvikles i plantene. Men jeg har ikke registrert at genmodifisert mat har skadet mennesker, sier professoren, som ikke har noen betenkeligheter med å spise genmodifisert mat.»
Forsker Arne Holst-Jensen, GMO-ansvarlig ved Veterinærinstituttet:
Artikkelen: GMO som før
GMO-organismer blir faktisk en del av bakteriene i vår fordøyelseskanal og reprodusere kontinuerlig inn i oss. Men USDA ønsker nå å fjerne alle kontroller på GMO- mais og -bomull!
Det er ingen kliniske studier av genmodifisert mat. Det eneste publiserte eksperiment med mennesker som spiser GMO-mat, viste at genetisk materiale i GMO-soya blir overført i DNA i bakterier som lever inne i våre tarmer og fortsetter å fungere. Selv etter at vi slutter å spise GMO mat, kan vi fortsatt konstant produsere GMO-proteiner inn i oss.
Som instituttet for Responsible Technology har merket seg, skaper genteknologi-prosessen betydelig utilsiktet skade, som forårsaker mutasjoner i hundrevis eller tusenvis av områder i hele plantens DNA. Naturlige gener kan slettes eller permanent slås på eller av, og hundrevis kan endre adferden. Selv det innsatte genet kan bli skadet eller omorganisert, og kan lage proteiner som kan utløse allergi eller fremme sykdom.
Nylig postet vi en artikkel som het, «Popcorn – sunt og GMO-fri» og skrev følgende: «Til dere GMO-bevisste som tviler på all mais, forståelig nok. På en Seeds of Doubt konferanse i 2011, forsikret Jeffery Smith, direktør for Institute for Responsible Technology og en av verdens ledende GMO eksperter, om at selv om nesten 90% av all mais dyrket og spist i USA er GMO-mais, kommer popcorn fra en annen sort frø og har ikke blitt genmodifisert.»
Videre sto det; «Maistypen du finner i maischips som Doritos derimot, er bearbeidet og som regel genmodifisert, selv om det ikke er merket med GMO. Som med all bearbeidet mat, også ferdig poppet popcorn og microbølge popcorn, er det som regel tilsatt smakforsterkere (kjemikalier) og oljer som palme-/sojaolje som ikke er gunstig, i motsetning til popcorn du popper selv i en kjele.»
Dette skriver Mattilsynet på sine sider i september; «Det er påvist ulovlig genmodifisert mais av typen Bt176 i upoppet popcorn med opprinnelse Argentina.»
Funnet spor av GMO i dette popcorn-merket
Bilde: Mattilsynet
Ikke tillatt i Norge
«I Norge er det ikke tillatt å omsette eller markedsføre næringsmidler som inneholder eller er framstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer uten godkjenning fra Mattilsynet. Det er i dag ikke gitt godkjenning av noe genmodifisert materiale til bruk i næringsmidler i Norge. Ved en eventuell godkjenning i Norge, skal innhold av genmodifisert materiale også merkes.
Oppfølging fra Mattilsynet
Mattilsynet har fattet vedtak om omsetningsforbud for det prøvetatte partiet. Mattilsynet har ikke vedtatt å tilbakekalle eventuelle restvarer som er ute på markedet, siden det ikke er grunn til å tro at det er forbundet noen helserisiko ved å innta dette produktet. Importørene må framover dokumentere at nye importpartier fra TRS av samme vare er frie for innhold av genmodifisering.
Siden popcorn kan være spiredyktig, har miljømyndighetene vurdert om det er noen miljørisiko forbundet med påvisningen. Konklusjonen er at det ikke er noen miljørisiko forbundet med funnet,» skriver Mattilsynet.
Kilden kan derfor kun anbefale kjøp av 100% økologisk popcorn da GMO er forbudt i økologisk og biodynamisk jordbruk.
Ubesudlet popcorn er sunt
Mais viser seg å ha lite fytinsyre så popcorn i moderate mengder er helt ok. Om du spiser med smeltet smør på vil mettet fett også redusere virkningen av fytinsyre.
Faktisk er popcorn en av de sunneste snacks du kan spise grunnet polyfenoler. Du finner polyfenoler i planteføde som hjelper å nøytralisere frie radikaler, de ekle små skurkene som skader cellene og bidrar til rask aldring. Popcorn har en av de høyeste nivåene av polyfenoler av all plantemat – inkludert de fleste frukt.
Det er gjort mange studier som indikerer at polyfenoler – antioksidanter som finnes i frukt, nøtter og grønnsaker og altså popcorn– kan beskytte kroppen mot ødeleggende betennelser og oksidativt stress.
12. juni ble en ny stor undersøkelse gjort over tre år, publisert i det tyske forbukermagasinet Öko-Testsom viser forekomsten av glyfosat i urinen til testpersoner i 18 europeiske land. Funnene er urovekkende da giften er å spore i nesten halvparten av befolkningen. Glyfosat ble også funnet i 14 av 20 prøver av havregryn, mel og bakevarer.
Urinprøver ble samlet inn fra frivillige i Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Frankrike, Georgia, Tyskland, Ungarn, Latvia, Makedonia, Malta, Polen, Spania, Sveits, Nederland og Storbritannia. Totalt 80/182 prøver som ble testet ble funnet å inneholde glyfosat. De frivillige var alle byboere og inkluderte vegetarisk og ikke-vegetarisk kosthold. Ingen to prøver ble testet fra samme husstand og ingen av testpersonene hadde håndtert eller brukt glyfosatholdige produkter i forkant av analysen, som ble gjort mellom mars og mai 2013. Prøvene ble analysert ved Dr Hoppe på Medical Laboratory Bremen, i Tyskland.
Monsanto pøser ut mer gift
Vi vet at GMO-avlinger dyrkes med hjelp av glyfosat og istedenfor å bremse og stoppe denne utviklingen, står 14 nye GMO-avlinger i Europa designet for bruk av glyfosat og venter på godkjenning, som vil føre til et økt forbruk av glyfosat-sprøyting.
«Våre tester fremhever en alvorlig mangel på handling fra offentlige myndigheter over hele Europa og viser at dette ugressmiddelet blir overforbrukt. Regjeringene må trappe opp sin overvåking og få inn hastetiltak for å redusere bruken. Dette inkluderer avvise eventuelle genmodifiserte avlinger som ville øke bruken av glyfosat. «, sier Friends of the Earth Europe talsperson, Adrian Bebb som initierte undersøkelsen.
Kilden Nyheter 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.