Stikkordarkiv: grønnsaker

BIK – Grønnsakshage hele året i vinduskarmen

BIK – bruk ikke kast. Det er faktisk mulig å dyrke flere grønnsaker og urter hele året i vinduskarmen på en enkel måte, og det med gjenbruk av vekster du alt har. La barna delta og se hvordan vi kan utnytte en rekke urter og grønnsaker maksimalt og få gleden av å se det gro selv midt på vinteren. Vi kan i høyeste grad kalle dette etisk forbruk. 

Ikke alle grønnsaker og urter egne seg for dette, og noen tåler ikke trekk fra vinduer over tid. Vi skal ta for oss de enkleste og mest anvendelige grønnsaker og urter og tar imot tips med takk.

Vårløk

De fleste kapper av den nederste rotdelen og kaster før de bruker vårløken. Vel, nå kan du bruke den rotstumpen og skape en ny vårløk. La det være 2-3 cm igjen av vårløken sammen med roten.

Putt roten i et glass eller kopp med vann, men ikke så mye at vannet dekker helt. Hver gang du kutter av roten til en vårløk, kan du sette den sammen med de andre i glasset. Innen kort tid vil nye grønne topper skyte opp. Disse kan du klippe når de er 15 cm lange eller mer,  og bruke som du ellers bruker vårløk. Og nye topper vil begynne å gro igjen.

Husk å bytte vann og skylle røttene godt hver dag, ellers oppstår en ganske stram svovellukt.

vårløk

En annen variant av dette er å la røttene gro en tid i vann,  for så å plante dem i en potte med jord i vinduskarmen eller på kjøkkenbenken eller rett ut i kjøkkenhagen til våren.

vårløk-jord

 

Hvitløk 

På samme måte som over, setter du en båt hvitløk i et glass eller kopp med vann og lar det spire. De grønne toppene kan du klippe av og bruke som hvitløk eller gressløk. Smaken er litt mildere enn selve hvitløkbåten.  Når hvitløken har fått litt mer røtter, kan du også plante den i en potte jord. Det holder med 1 hvitløksfedd per potte.  Du kan fortsette å klippe de grønne toppene og bruke, eller la dem være og vente på helt nye hvitløk.

Du kan også plante fedd i jord om høsten og la de overvintre ute. Da vil de spire til våren og begynne å danne nye hvitløk. Dette krever en del varme over mange, mange måneder,  så det kan være like greit å dyrke denne type plante inne hele året.

garlic

 

Stangselleri 

Samme prinsippet som over anvender du her. Du kutter av rotdelen av stangsellerien og legger det i en skål eller kopp med vann. Stangselleri bruker lenger tid på å vokse nytt og det som kommer opp har en tendens til å være hardere og trådere enn moderplanten.  Det er likevel fullt spiselig og godt til å bruke i kraft og finhakket til annen mat.

Også her kan du la røttene vokse litt i vann og plante i en potte enten inne eller ute til våren. Alle plantene som er satt i jord, trenger jevnlig vanning og god drenering.

selleri

 

Sitrongress 

En eksotisk plante som ikke vokser i Norge naturlig. Nederste delen av planten er hard og uspiselig. I likhet med resten av plantene over, skal du sette den ubrukelige nederste delen i vann. Etter noen uker begynner det å gro røtter. La disse gro til de er et par centimeter lange og plant så rett i en potte.

Sitrongress krever varme og vil trives aller best i en solrik vinduskarm hele året.

sitrongress

 

Bok Choy 

bokchoy

Bok Choy er en asiatisk grønnsak som ligner litt på stangselleri av utseende og kan «resirkuleres» på samme måte. I tillegg vokser den mye raskere i vann. Etter noen dager vil du se nye blader vokse ut. La bladene bli 8 -10 cm før du klipper dem av og bruker dem.

Bok choy egner seg best til resirkulering i vann og ikke jord.

 

Søtpotet

Søtpoteten er en tropisk plante og krever varme gjennom hele vekstperioden.  I likhet med vanlig potet, vil den danne groer etter hvert som den eldes. Du kan også sette i gang produksjonen av groer ved å sette en grillpinne tvers gjennom den og sette den i et glass vann slik at nederste del får vann.  Groer vil snart begynne å spire.

sotpotet66

Nå kan du skjære av biter med groer og plante rett i jord. Igjen er det aller best å la denne grønnsaken vokse og gro inne under jevn temperatur. Du kan også starte dem inne på nyåret i potter og plante de ut i sekker eller bøtter om våren. De trenger god plass for å utvikle seg og bli store. Er du heldig kan èn søtpotet veie opptil 1 kilo.

Bladene til søtpoteten er veldig vakre og ligner noe på eføy og de vokser seg lange. Slik sett er de også til pryd inne.

sweet

 

Ingefær 

Ingefæren er også an asiatisk plante som krever jevn varme i hele vekstperioden og helst ikke direkte sollys. Den tåler heller ikke vind, derfor må den stå veldig lunt om du har den ute. Videre bruker den 10-12 måneder før den er ferdig vokst og klar til høsting. Men det er verdt tålmodigheten. Av en liten knoll på 50 gram, kan du fort få 300-500 gram ny ingefær.

ginger

Brekk av en bit ingefær på størrelse med en tommelfinger og grav det ned i en potte jord over. Vann jevnlig i starten til strå – eller siv lignende gress begynner å vokse. I vintersesongen skal den ha lite vann og helst være ganske tørr da den går i dvale.

Ingefærgresset kan bli over 1 meter høyt og er flott å se på. De nye knollene vokser sammenkoblet i en rekke, derfor bør du bruke store potter for å gi rom til vekst.

ingefær7

 

Andre bruksområder

Vil disse plantene vokse evig? Nei, som regel ikke.  Etter at du har klippet dem ned 2-4 ganger, vil de ofte dø ut. Det er bare å fylle på nye ettersom du kjøper mer. På denne måten kan du ha mange friske urter og grønnsaker gjennom hele året og spare noen kroner på veien.

Om du ikke har mulighet til å dyrke selv inne, kan du likevel gjenbruke disse grønnsakene. Når du kutter av roten eller skreller for eksempel gulerøtter, potet eller søtpotet, kan du samle alt i en pose eller bøtte i fryseren. Når du har passe mye samlet, koker du kraft på dette.

Voila.

Relaterte saker:
BIK – Grønnsakskrell & kjøttbein

BIK Energisparing – Isolere vinduer med bobleplast

 

Annonse
Lær å dyrke selv
BOK – Urter som krydrer livet
Lær å dyrke 35 urter selv

Kvadrat banner

Frukt & Grønt – kan du vaske bort sprøytemidler?

Det er mange råd om hvordan du kan vaske vekk sprøytemidler, giftstoffer,  bakterier og virus fra  frukt og grønt. Rent vann, dyre vaskemidler, vanlige vaskemidler, eddik, sitron, salt og natron er bare noen av remediene som skal fjerne uhumskheter fra maten. Hva er sant?

I hovedsak er det lurt å vaske alle frukt og grønnsaker før vi spiser det, for støv, skitt, bakterier og virus finner vi selv på økologiske produkter. Hva kan de av oss som ikke kan fråtse i økologisk mat gjøre for unngå mest mulig gift, bakterier og virus?

Vi har tatt en kikk på noen råd mange deler om hvordan du kan rense mat, og vi fant det er gjort studier på flere av de mer naturlige remediene som ofte går igjen.  De fleste kjerringråd har faktisk en effekt, men de renser kun produktet utenpå.  Rester av sprøytemidler og kunstgjødsel som er tatt opp i frukt og grønt, forsvinner ikke ved verken bløtlegging eller ulike remedier.

Fortsett å lese Frukt & Grønt – kan du vaske bort sprøytemidler?

«Dopamin-mat» superlader hjernen

Menneskehjernen vil automatisk produsere rett mengde kjemikalier den trenger , om den får de rette næringstoffene. For at kroppen skal opprettholde en sunn vekt, må signalstoffet dopamin aktivere stoffskifte. Dopamin har mange viktig oppgaver som å stimulere hjertet, holde kroppen i gang med tilstrekkelig energi og påvirke vårt følelsesliv slik at vi føler glede.

Er stressnivået høyt vil prolaktin stige og dopamin falle, noe vi ikke ønsker da det fører til depresjon. Tilstrekkelig dopamin undertrykker altså produksjon av prolaktin.

«Dopamin er syntetisert i nervevev og i binyrer fra aminosyren tyrosin. Denne aminosyren er ikke bare forløperen til dopamin, men til stresshormonene adrenalin og noradrenalin. Disse to hormonene syntetiseres av dopamin, og blir frigjort ved stress. Jo større belastning , desto mer faller dopamin-nivåene.» skriver «Hormonbloggen».

Vi trenger derfor dopamin for energi og motivasjon som gir oss føleler av tilfredshet og glede, mens mangel på dopamin gjør det vanskelig å konsentrere seg og holde fokus med tanker som spinner avgårde.

Fortsett å lese «Dopamin-mat» superlader hjernen

Signaler på – vitamin og mineralmangel

Å være oppmerksom på gryende vitamin-/mineralmangel er kritisk, fordi kroppen er avhengig av disse næringsstoffene for å utføre livsviktige oppgaver. Selv friske og sunne mennesker kan over tid tappe kroppen for essensielle næringsstoffer uten å være klar over det. En god helseinvestering er å teste status på vitaminer og mineraler årlig hos lege.

For eksempel er det estimert at halvparten av verdens befolkning har vitamin D mangel, til tross for at mange bor i solrike strøk. Moderne mennesker er mer innendørs enn før og over flere tiår er vi blitt kraftig advart mot å oppholde oss for lenge i solen. Dette bidrar til mindre dannelse av det livsviktige vitamin D gjennom huden. I Norge har vi et klima som gjør at folk flest burde supplere med vitamin D gjennom vinterhalvåret og i noen tilfeller hele året.

Fortsett å lese Signaler på – vitamin og mineralmangel