Stikkordarkiv: insulinresistens

12 sunne grunner til å spise valnøtter

Valnøtter gir fordeler til hjertet, hjernen, skjelletet med mer. Her er grunner til at du trenger å spise flere av dem. Forskere ved «Universitetet av California Davis», sier at den amerikanske regjeringen tar feil når de demoniserer fettholdig mat. En ny studie viser faktisk at å spise hele valnøtter eller valnøttolje med høyt fettinnhold,  kan bremse veksten av prostatakreft. Forskerne ønsket å vite hva det er med valnøtter som gjør at de motvirker prostatakreft, funnet i tidligere studier. Fortsett å lese 12 sunne grunner til å spise valnøtter

Eddik påvirker type 2 diabetes og insulinresistens

Eddik er et interessant næringsmiddel. Det er surt og syrlig, men har en subtil søthet som passer utmerket til å ha på salater. Men visste du at eddik kan hjelpe kroppen å kontrollere blodsukkernivået, og til og med redusere type 2 diabetes? Fortsett å lese Eddik påvirker type 2 diabetes og insulinresistens

ASPARTAM forkledd som AminoSweet – påminnelse

Aspartam har vært et av de mest kontroversielle tilsetningsstoffer i mange år, og noen hevder det er en av de farligste ingrediensene som brukes i mat og drikke.

Den offisielle påstanden er at tilsetningsstoffet er trygt, og lovgivende instanser ignorerer gjerne de negative resultatene fra enkelte studier.

Aspartam har vært knyttet til en rekke helseproblemer, fra epileptiske anfall til fatale hjerteproblemer hos kvinner. I senere tid har studier vist koblinger mellom aspartam og diabetes, fedme, kreft også økt risiko for hjerte-, nyre-, og hjerneskader. Fortsett å lese ASPARTAM forkledd som AminoSweet – påminnelse

Fett gjør deg ikke feit

av  November 27, 2013

Oversatt av: Kilden.info

Om du føler deg helt forvirret over hvorvidt du bør kutte fett fra kosten, er du ikke alene. Men her er fakta: fett gjør deg ikke feit eller syk.

Så, hvorfor tror så mange mennesker at fett er dårlig for deg og forårsaker hjerteinfarkt? Det hele startet i Dr. Keys, «Seven Countries Study» for flere tiår siden som undersøkte hjerterisiko basert på livsstil og kostvaner. Han fant ut at i de landene der folk spiste mer fett, spesielt mettet fett  – var det flere tilfeller av hjertesykdom, og han konkluderte med at fettet forårsaket sykdommen. Men her er problemet med denne studien, korrelasjon er ikke kausalitet. Bare fordi både fettinntak og hjertesykdommer var høyere blant den samme befolkningen, betyr det ikke at hjertesykdom ble forårsaket av fettforbruket. Her er en annen måte å se på det; Hver dag våkner du opp og solen står opp, men selv om disse hendelsene skjer på samme tid, er ikke det at du våkner opp årsaken til at solen står opp. Fortsett å lese Fett gjør deg ikke feit

8 steg mot spising om natten

I følge Dr. Mark Hyman  er det millioner av mennesker som spiser og overspiser om natten. Nattspising fører til fedme, diabetes og depresjon og er et alvorlig problem for de som er plaget.

Dr. Hyman kaller dette «sumobryter kosthold», da de spiser enorme måltider før de legger seg nettopp for å pakke på flere kilo. Dette fører til at kroppen lagrer fett fremfor å forbrenne det.  

Hvordan kan dette skje selv etter du har spist et stort måltid? Du har sug etter mer sukker, mer snacks og godteri, karbohydrater og søppel-mat rett og slett.  Hva skyldes dette? Er du bare svak og ettergivende?

Hormoner i ubalanse

Å overspise om natten kan utløses av stress, men i hovedsak skyldes det en ubalanse i hormoner som regulerer appetitten. Du har ingen karakterbrist eller emosjonelle problemer som må fikses eller traumer som må bearbeides.  Dette handler om biologi og ved å forstå mekanismene, kan du lettere overvinne og få kontroll over utskeielsene.

De 4 hormonene er:

Insulin – Et svært viktig hormon som kroppen produserer for å behandle sukker i kosten. Når insulin topper seg og så krasjer etter å ha spist sukker og mel eller bearbeidet mat, blir du sulten. Dette kan også skje etter et stort måltid «riktig mat».

Leptin – Dette er appetitten-bremsen. Leptin sier til hjernen, «Å , jeg er mett. Jeg trenger ikke mer mat » Når du spiser mye sukker, bearbeidet mat  og mel, slutter leptin å fungere. Hjernen blir faktisk leptin-resistent .

Ghrelin – Et «sulthormon» produsert i magen, bidrar til å regulere appetitten. Leptin sender meldingen; «Du bør spise – jeg er sulten! »

Peptid YY – Et hormon som produseres i tarmen som sier; «Hei , jeg er mett! Jeg har fått nok å spise. Jeg trenger ikke mer».

Stresshormonet kortisol må også vurderes. Når vi stresser stiger kortisol-nivået og når det skjer blir vi mer sultne mens blodsukkeret og insulin stiger. Dette kan føre til pre-diabetes eller insulin resistens og er en ond sirkel.

Ved å balansere disse hormonene, kan man få bukt med mat-suget på nattestid.

 

De 8 stegene

Spis frokost:  Skal du få kontroll på spisingen om natten, er det viktig å spise frokost. Nettopp fordi du er mett etter nattens måltid er du kanskje ikke sulten når du våkner. For å bryte denne onde sirkelen, er det lurt å spise en proteinrik frokost. Egg i nesten alle varianter er en god kilde til protein og balanserer blodsukkeret.

Eller en energi-/næringsshake bestående av ting du har for hånden som; hampfrø, chiafrø, gresskarfrø, valnøtter, mandelsmør, kokos  smør, frosne blåbær uten tilsatt sukker. Blend det og drikk! Dette vil holde blodsukkeret stabilt hele dagen.

Ikke drikk kalorier : Brus, juice, latte, sportsdrikker,  iste og lignende drikker vil få insulin og blodsukkeret  til å stige og føre til mat sug.

Spis regelmessig : Spis frokost, lunsj og middag. Du kan spise noe proteinrikt mellom måltidene som et kokt egg, noen nøtter eller litt kylling, men spis regelmessig da kroppen er en hormonell klokke.

Spis protein og fett til hvert måltid: Gunstig fett får du fra nøtter og frø, avokado, kokos, olivenolje, eller protein som kylling, fisk, eller gress -matet kjøtt. En kombinasjon av disse (pluss masse grønnsaker ) balanserer blodsukkeret .

Finn pauseknappen og demp stress: Stress gjør at du legger på deg og blir fet, mens ro gjør at du holder vekten. Finn pauseknappen og stress ned. Pust, yoga  og mosjon er fine måter å  redusere stress, noe som bidrar til å tilbakestille hormoner, balansere hjernens kjemi og stoppe sultfølelsen. Ting som gjør deg glad bidrar til å eliminere stress.

Prioriter søvn : Hvis du ikke sover, vil du bli sulten, spesielt etter karbohydrater og sukker. Hvorfor? Fordi når du frarøver deg selv søvn, vil ghrelin-hormonet som styrer sultfølelsen,  stige og PYY , hormonet som gir metthetsfølelse vil falle. Søvn er derfor essensielt om du ønsker å gå ned i vekt og slutte å spise om natten.

Finn dine matintoleranser : Mange innser ikke at den maten de ofte higer etter er det de er allergisk mot eller sensitiv til. Gluten og meieriprodukter er blant de matvarer som utløser mest mat-intoleranser. Elimineringsmetoden er å kutte ut disse matvarene i noen uker, og så gjeninnføre dem èn etter èn. Du vil merke på kroppen om du reagerer negativt på en matsort og dermed unngå den i større grad eller helt.

Kosttilskudd : Det er naturlige molekyler som balanserer blodsukkeret og insulin og bidrar til å dempe matsug.

Omega – 3 fettsyrer, spesielt fiskeolje.

Vitamin D3 hjelper også regulere hormoner og balansere insulin.

Krom, lipoic syre , N- acetylcystein ( NAC ) kan også bidra til å dempe matsug.

 

Bilde: www.beutifulmagazine.com

Kilder:

Dr. Mark Hyman

Dr. Fedon Lindberg

Hypothalamic mTOR signaling regulates food intake

Beneficial metabolic effects

The time of day of food intake influences

 

http://blogglisten.no/c.js?id=51827

ANNONSE
Et friskt samfunn innen kropp, sinn og sjel
Kvadrat banner

Stress dreper – gjør deg fet, gal og skallet

Hvert år dør 110 millioner mennesker av stress. Stress er en usynlig og dødelig gift som gjennomsyrer stadig flere i vårt moderne samfunn. Det blir påstått at 80% av all sykdom har stress som underliggende faktor og er hovedgrunnen til at vi oppsøker lege. Vi mumler om at vi er stresset og haster videre i våre travle hverdager i tidsklemma mens vi blir sykere og sykere.

Vi bruker ordet stress både positivt og negativt, men om det er emosjonelt, mentalt eller fysisk stress vi opplever, reagerer kroppen likedan.

Fight or flight

De tre stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin blir dannet sammen med en kaskade av inflammatoriske cytokiner når kroppen utsettes for stress.

Adrenalin og noradrenalin blir dannet i binyremargen og kortisol i binyrebarken og alle tre i binyrene. Disse tre hormonene har som funksjon å skjerpe oss under «fight or flight» situasjoner og bremser ned kroppen med unntak av store muskler og hjertet til faren er over.

Fortsett å lese Stress dreper – gjør deg fet, gal og skallet