Stikkordarkiv: interessekonflikt

Europakommisjonens politikk utformes av storkonsern

Bør banker og finansspekulanter være de som utformer skattepolitikk og økonomiske reguleringer, bør farmasøytiske selskaper bestemme vår helsepolitikk, og skal de som tjener på å oppbevare våre private kommunikasjonsdata være de som lager grunnlaget for lover på det området? Det er noen av spørsmålene man kan stille seg etter å se på hvordan EU i dag drives.

EU sitt parlamentariske system er en uoversiktlig masse av forskjellige institusjoner hvor det er vanskelig å få en oversikt på hvem som utformer lover og reguleringer vi må forholde oss til. Et system hvor et  institusjonelt hierarki er innebygd og hvor vanlige demokratiske grunnregler ikke finnes. Dette  basert på et godt samarbeid med lobbygrupper og storkonsern er hva som gjennomsyrer arbeidsformen til organisasjonen.

EU har i dag blitt en institusjon som drives av kommersielle interesser hvor bedrifter med egeninteresse utformer politikken vi må leve under, og det er ikke bare på en liten skala dette skjer. Tvert imot så er i dag hovedandelen av Kommisjonens ekspertgrupper styrt av  den private kommersielle sektor.

Europakommisjonen er EUs regjering. De utformer og passer på at lovgivning, traktater, EUs budsjetter og felles politikk overholdes av medlemslandene. Et lovforslag i EU kan kun komme gjennom Europakommisjonen.

Kommisjonen er delt opp i forskjellige fagdepartementer som kalles generaldirektorater (DG). De er så delt opp i forskjellige avdelinger hvor de tilhørende rådgivende ekspertgrupper utformer forslag og retningslinjer for EUs agenda. Ekspertgrupper blir av den norske regjering beskrevet som stedet hvor man har mulighet til innflytelse innen EU.

Storbedrifter og lobbygrupper har blitt en stor del av ekspertgruppene, noe som medførte at Europaparlamentet så seg nødt til å fryse deres budsjetter i november 2011 og mars 2012. Parlamentet satte krav om en kraftig reform av ekspertgruppene og det ble satt  kriterier for  for å åpne opp budsjettene igjen.

Ekspertgruppene ikke skal ha dominans fra det private næringsliv, ingen lobbyister skal sitte i grupper under uavhengig status, åpne utlysninger for deltakelse i gruppene og full åpenhet om deres gjøremål, var kravene  parlamentet satte.

The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) er en sammenslutning av rundt 200 sivile samfunnsorganisasjoner, fagforeninger og  akademikere  som er opptatt av den økende innflytelsen private bedrifters lobbyister har på den politiske dagsorden i Europa.

De er nettopp ute med en ny rapport som har sett på om det har blitt forbedring i Kommisjonens DG-ekspertgrupper det siste året siden budsjettene deres ble åpnet igjen.

ALTER-EUs funn er en skremmende lesning i hvordan EU nå er et stort kommersielt selskap, hvor storbedriftene setter agendaen samt reguleringer og lover for oss. På samme tid viser den et korrupt system hvor det sivile samfunn ikke bli tatt hensyn til.

europakommisjonens eksperter på finansDG TAXUD er direktoratet for beskatning og tollunion. De er ansvarlig for å få bukt med problemer som skatteparadis, svindel ved skatt og moms, og sette regelverk rundt dette. En stor andel av direktoratets jobb er å harmonisere standarder rundt skatt og moms så handel mellom EU-land flyter lett.

I TAXUD sin ekspertgruppe kommer 80% fra storindustrien. Det er selskaper som ansetter mer en 250 personer, og med en omsetning som er over 50 millioner euro per år.

De rådgir og utformer politikk på dette sensitive området, og det er som ALTER-EU rapporten sier – de har satt reven til å passe på hønsehuset.

Kun 3% av ekspertgruppen er fra små og mellomstore bedrifter, selv om det er hvem som ansetter to tredjedeler av europas arbeidstagere.

DG SG er generalsekretariatet som  som skal overse om alle de andre departementene overholder sine regler, og om de er effektive og jobber under åpenhet. Der har den kommersielle sektor overtatt 64% av den rådgivende ekspertgruppen. Generalsekretariatet ledes av presidenten av Europakommisjonen, José Manuel Barroso.

ALTER-EUs rapport viser til hvordan Barrosso bruker det som sitt private direktorat hvor han lager sine egene regler og håndplukker personer til ekspertgrupper han lager.

Så har man for eksempel DG HOME sin Data Retention Experts Group, som lager forslag og retningslinjer vedrørende personvern. Det er og ekspertgruppen som utformet det høyst kontroversielle datalagringsdirektivet som EU startet i 2006, og Norge ble en del av i 2011. Et direktiv som medfører at all våre private telekommunikasjon, e-poster og internett-trafikk blir lagret i minimum 6 måneder.

Dette omstridte direktivet (70% av EUs befolkning er sterkt kritisk til det) ble innført med begrunnelsen det skulle bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, noe som har blitt motbevist da ikke et eneste land som har tatt det i bruk har sett noen statistisk nedgang i den type kriminalitet. En rapport fra den tyske organisasjonen AK Vorrat som jobber for sivile rettigheter, hevder direktivet kan medføre økning i kriminalitet.

I tillegg har direktivet vist seg å gjøre det vanskelig for den frie presse som jobber med sensitive saker, da de ikke kan bruke den type kommunikasjonskanaler som blir lagret (Deutsche Telekom ble funnet å bruke opplysningene de lagret til å spionere på journalister). I tillegg til dette har det blitt farligere for varslere å komme ut.

De kommersielle interessene for datalagring kan være telefon og internettleverandører som lagrer opplysningene (I USA har blant annet Yahoo og  Google fått en rundhåndet kompensasjon for å utlevere opplysninger til myndighetene). I tillegg er det for eksempel konsulent og advokatfirmaer som veileder kunder i hvordan de skal snike seg rundt i dette landskapet

Datalagring har enormt mange interessegrupper i det sivile samfunn som jobber for vanlige grunnleggende menneskerettigheter som rett til et privatliv. Ikke en eneste en er med i ekspertgruppen, da den er 100% eksklusiv fra den kommersielle sektor. Det er organisasjoner som Cable Europe, EuroISPA og European Competitive Telecommunications Association som da er der på vegne av industrien, og lager lovforslag og reguleringer rundt vårt privatliv.

I DG AGRIs ekspertgruppe for agricultural commodity derivatives and spot markets, ble hele 94% funnet å komme fra den kommersielle sektor, og de resterende 6% var representanter for bønder. Ingen fra interessegrupper som jobber for å få bukt med  spekulasjon rundt matpriser var med , selv om kvalifiserte organisasjoner søkte .

Ekspertgrupper dominans

I gjennomsnitt ble Kommisjonens ekspertgrupper funnet å ha en representasjon fra den kommersielle sektor på 52%, og i tillegg ble mange av de uavhengige ekspertene fra for eksempel akademia funnet å ha store interessekonflikter. Faktisk hele 41% av de som ble klassifisert som uavhengige eksperter ble funnet å ha en interessekonflikt.

Hele rapporten fra ALTER-EU vitner om en kommisjon som er så korrupt man kan stille store spørsmål ved legimiteten til den.

Kilde:
ALTER-EU: A Year of Broken Promises Big business still put in charge of EU Expert Groups, despite commitment to reform

Bilder:
www.nikolajnielsen.com
corporateeurope.org
http://www.alter-eu.org/

http://blogglisten.no/c.js?id=51827

Ny rapport – 60% av EUs vitenskapskomité for mattrygghet har interessekonflikt med industrien

EUs mattrygghetsorgan EFSA er en organisasjon under EU som skal gi oss uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger og råd om forhold knyttet til trygg mat. Det gjelder da risikovurderinger i saker som har direkte eller indirekte virkning på næringsmiddeltryggheten; herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. I tillegg skal EFSA også foreta risikovurderinger knyttet til genmodifisert mat. Deres kontaktpunkt i Norge er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), som da gir råd til Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Spørsmål som er risikovurdert internasjonalt av EFSA vil som hovedregel ikke bli overprøvd/kvalitetssikret av VKM.

EFSA har en lang historie med korrupsjon i form av interessekonflikter, og en ny rapport fra Corporate Europe Observatory (CEO) viser at selv om EFSA påstår de har gjort mye for å få bukt med problemet, så er det lite fremgang å spore.

“Hvis det er farlig å stole på forskere med økonomiske interessekonflikter for å tolke datagrunnlaget, hvorfor skal vi være avhengig av disse forskerne for å gi råd til offentlige instanser?”
David Michaels, Doubt Is Their Product: How Industry’s Assault on Science Threatens Your Health, Oxford University Press, 2008

CEOs nye rapport «Unhappy meal: The European Food Safety Authority’s independence problem«, viser at hele 58,37% av forskerne hos EFSA som skal gi oss uavhengige risikovurderinger om vår mat, har minst en interessekonflikt med industrien som organisasjonen skal regulere.

Som rapporten sier så medfører det en alvorlig tvil om troverdigheten til det viktigste organet som jobber med mattrygghet i EU, og det er alvorlig da de er hvem som bestemmer i viktige folkehelsespørsmål om tilsetningsstoffer i mat, emballasje, genetisk modifiserte organismer, miljøgifter og plantevernmidler.

Som et eksempel så er EFSA det organet som evaluerer grenseverdiene for miljøgifter i oppdrettslaks og om ingrediensene i fôret laksen spiser er innenfor verdier som gjør den trygg å spise. Ett medlem av EFSAs gruppe for tilsetningsstoffer, produkter og stoffer som brukes i dyrefor, ble i CEOs nye rapport funnet å ha 24 interessekonflikter.

EFSA har lenge nektet for at det finnes et problem med uavhengigheten til deres forskere, men etter press fra EU og andre organisasjoner, har de nå i følge dem selv utviklet en «ny,omfattende og sofistikert» politikk på hvordan de skal få orden i sine saker.

Men som rapporten fra CEO viser så er dette kun ord, og EFSAs nye «sofistikerte metoder» er full av smutthull som enkelt kan utnyttes.

Hos EFSA har nå hele 122 av 209 eksperter (58.37%) minst en interessekonflikt med den kommersielle sektoren. Eksperter med interessekonflikter dominere alle paneler, og nummer 1 er EFSAs panel på dietetiske produkter, ernæring og allergi, hvor 17 av 20 medlemmer til sammen har 113 interessekonflikter. Totalt ble det funnet 460 interessekonflikter, og i alle paneler så har minst ti eksperter mer enn 10 interessekonflikter hver.

Det er ingen forskjell i andelen av interessekonflikter i de åtte fornyede panelene i forhold til de to som ennå ikke er fornyet, noe som stiller ytterligere spørsmål om den nye «sofistikerte» politikkens effekt. I tillegg til dette sier rapporten at deres tall er forsiktige, da metodikken de brukte innebar de ikke fant alle interessekonflikter.

Stephane Horel som er hovedforfatter bak studien sier deres funn er sjokkerende.

Vi ble sjokkert av våre funn. Selv uten å sjekke for uanmeldte interesser, er antall interessekonflikter i denne etaten svært bekymringsfull. Eksperter med interessekonflikter dominerer alle paneler, untatt ett. Vi fant at mesteparten av konflikter er fra forskningsmidler og private konsulentavtaler, men visse viktige institusjoner for forskere (vitenskapelige samfunn, tidsskrifter) er også mål for industriens lobbyvirksomhet, og EFSA synes å ignorere dette.

Eksperter som skal avgjøre hva som er trygt for oss å spise kan gå rett fra en jobb innen industrien  til EFSAs panel, og så tilbake om ønskelig. Det er ett av mange problemer CEOs nye rapport peker på. En annen ting er at det er en strukturell interessekonflikt innebygd i systemet, hvor ekspertene kun vurderer studier utført av produsentene av produktene (de utfører ikke forskning selv). Kombinert med at en stor andel av disse studiene vanligvis holdes hemmelig av kommersielle grunner, har man da et perfekt system for interessekonflikter.

Martin Pigeon som er en av forskerne bak CEOs nye rapport sier det er uholdbart, og at EFSA ikke har lært noe av tidligere advarsler om problemet.

Til tross for indikasjoner om en ny vilje til å takle problemet, ser ikke EFSA ut til å ha lært av sine tidligere feil. Dette er konkrete saker etaten ble advart om for mange år siden men som fortsatt er et problem. Systemet som er på plass er svært ressurskrevende, men dens svakheter hindrer det fra å holde industriinteresser i sjakk. Vi håper denne rapporten gir en vekker på nødvendigheten av å forsvare offentlig forskningsintegritet  fra truslene til folkehelsen av industrien innflytelse.

EFSA sier i en kommentar at de vil se på rapportens forslag til forbedringer.

 

Kilder:
CEO: Unhappy meal: The European Food Safety Authority’s independence problem
ANH Europe: European Ombudsman slams EFSA on conflicts of interest – again!
EFSA: Stakeholder report on Conflicts of Interest
CEO: More than half of experts at the EU food safety authority have conflicts of interest

Bilder:
www.france24.com
corporateeurope.org
gmoseralini.org

Klimakonsensus?

FN`s nye klimarapport er noen få uker gammel, og det ser igjen ut til at verdens forskere på området har kommet til en sterkere enighet om klimatilstanden. Vi har fra før sett at mellom 95-97%  er enige om at det er menneskeskapte klimaendringer, og den siste rapporten fra FNs klimapanel IPCC, viser at forskerne nå er 95% sikre på at mennesker er ansvarlige for den globale oppvarmingen. Det er en økning i overbevisning på 5% siden forrige rapport i 2007.

IPCC  er autoriteten på dette området. De har siden starten i 1988 kommet med 4 rapporter om klimaendringer, hvorav den siste fra Stockholm er en del av den store hovedrapporten som kommer i 2014. Deres rapporter danner faktagrunnlaget for nesten alle verdens regjeringer i forhold til klimapolitikk. IPCC sier deres rapporter er politisk relevante, men hevder også at de er politisk nøytrale.

95% konsensus?

Deres forrige rapport fra 2007  viste at forskerne da var 90% sikker på at det var antropogen (menneskeskapt) global oppvarming (AGO), men den ble kritisert for interessekonflikter, feilaktige modeller, løgn med grafer, og ikke minst – IPCC sier deres  rapporter bygger på fagfellevurderte vitenskapelige artikler, noe som ble funnet å være en drøy påstand da kun i overkant av 50% var fagfellevurdert. Mange av de såkalte vitenskapelige artiklene rapporten henviste til var fra World Wildlife Fund, en interessegruppe som ikke driver med forskning, men skriver artikler i henhold til sin visjon.

Professor Judith Curry er en klimaforsker med en imponerende karriere. Hun har over 130 fagfellevurderte artikler bak seg, og jobber i dag blant annet som rådgiver for NASA ved deres Advisory Council Earth Science Subcommittee. Hun var ett av de store navnene for blant annet IPCC – helt til det hun oppdaget innen organisasjonen og klimaforskning generelt, gjorde henne skeptisk til teorien om AGO.

Hun har sett på IPCC`s nye rapport og hvordan de kom frem til  konsensus på hele 95%.

Ordbruken som benyttes av IPCC, har siden 2007- rapporten som viste 90% sannsynlighet for AGO forandret seg fra «very likely» til «extremly likely».  «Extremly likely» betyr altså 95% konsensus. Curry er knusende i sin dom over det såkalte 95% konsensus. Hun forteller at dette tallet kommer etter forhandlinger forfatterne av rapporten gjør med hverandre, og hun finner hele prosessen utrolig. Å øke konsensus med 5% fra forrige rapport ser hun som politikk og ikke fakta, og hun anbefaler oss å ta disse tallene med en stor klype salt (eller en sterk whisky).

Det er hun ikke alene om å mene, og som et eksempel fra vårt eget land, sier professor Ole Humlum ved Universitetet i Oslo følgende til NRK om saken: «Jeg vil være veldig interessert i å høre om forfatterne snakker om statistisk sikkerhet – for det høres slik ut – eller om tallet kommer fra en opinionsundersøkelse blant forfatterne. Er det siste tilfelle, har det ikke noe med statistisk sikkerhet å gjøre, selv om det markedsføres slik.»

At det er en opinionsundersøkelse som finner konsensus bekreftes av Eystein Jansen fra Bjerknes Centre for Climate Research, som sier til Reuter: »Det er basert på diskusjoner blant forfatterne.» Jansen er en av forfatterne bak IPCC`s nye rapport.

97% konsensus?

I mai i år fikk vi nyheten om at 97 prosent av verdens klimaforskere var samstemte om at klimaendringer var menneskeskapte. Det er tall fra en undersøkelse gjort av University of Queensland, som fikk med seg 24 personer fra nettsiden Skepticalscience.com til å gå gjennom 12.000 forskningsrapporter på klimaendringer.

I følge store deler av media og hos enkelte bloggere her til lands, hevdes det at hele «97 prosent av de 12 000 studier man gjennomgikk er tydelige på at AGO er en realitet.» Den gjennomsnittlige borger vil da anta at 97% av rapportene sa klart ifra at det er AGO, men så enkelt er det ikke.

Undersøkelsen er kjent som Cooks konsensus, etter navnet på John Cook som er hovedperson bak studien og aktivistsiden Skepticalscience.com. Cook og hans team delte inn rapportene de undersøkte i tre kategorier: De som mente at klimaendringene er menneskeskapte, de som ikke uttrykte noen spesiell stilling til årsaksforhold, og de som avviste at endringene er menneskeskapte.

Hele 66,4% av de 12.000 rapportene ga ingen uttrykk for årsaksforhold og ble dermed ekskludert. Da står man igjen med en tredjedel som grunnlag for konsensus, og av disse hevdet Cook og hans kollegaer at hele 97 % støttet ideen om AGO. Tallene ble publisert i det nye og heller ukjente tidsskriftet Environmental Research Letters, og media og verdens politikere var raskt ute med å spre den.

Studien har siden den tid blitt kraftig kritisert som anti-vitenskaplig, og det anerkjente tidsskiftet Science and Education journal som nå er i sitt 21. år, fagfellevurderte og tok inn en artikkel (Legates et al. 2013) som hevder at Cooks studie har feil i alle ledd og ikke viser konsensus på 97 % for AGO, men derimot 0,3 %.

0,3% konsensus?

Hvordan kan to studier komme frem til så forskjellig konklusjon som vi her ser?

I artikkelen «Honey, I shrunk the consensus«, kan vi lese hvordan Cook og hans kollegaer evaluerte de 12,000 studiene ut ifra en skala fra èn til syv på hvor mye de sa seg enig i AGO, og av dem, er det kun den første kategorien som gir grunnlag for konsensus. Den kategorien har samme definisjonsgrunnlag som IPCC bruker for å lage konsensus, studien må «uttrykkelig si at mennesker er den primære årsaken til global oppvarming».

Her er det da Cook forandrer ting, og drar inn både gruppe to og tre hvor studier i gruppe to har blitt definert som «Eksplisitt tilslutning uten tallfesting» og gruppe tre har definisjonen «underforstått tilslutning». De stoppet der, for nummer fire lyder «Ingen mening eller usikre».

Hadde Cook holdt seg til det han i utgangspunktet skulle, finne de studier som «uttrykkelig sier at mennesker er den primære årsaken til global oppvarming», ville hans tall kokt ned til 65 studier – men uten å nevne at han inkluderte gruppe to og tre, medførte det et tall på 4000 studier som da dannet konsensus.

Dana Nuccitelli som er en av forfatterne bak Cook studien, har skrevet en artikkel hvor han prøver å forklare  hvorfor deres og Legates studie kom til så forskjellige konklusjoner.  Denne artikkelen med en sarkastisk tone i forhold til alder på forskere, stammer fra funn som viser at deler av IPCC`s såkalte vitenskapelige forsknings-grunnlag er skrevet av unge studenter.

Artikkelen viser også forklaringen til Nuccitelli:

IPCC`s posisjon (mennesker forårsaker mest global oppvarming) var representert i våre kategorier 1 og 7, som inkluderer artikler som eksplisitt bifaller eller avviser/minimerer den menneskeskapte globale oppvarmingen, og også tallfester det menneskelige bidraget. Blant de relativt få sammendrag (75 totalt) som faller i disse to kategoriene, sluttet 65 (87%) seg til konsensus synspunktet.

Så her har vi en innrømmelse fra en av personene bak Cook studien som viser at de egentlig hevder det er 87% enighet blant verdens klimaforskere om AGO – med utgangspunkt i  75 studier av 12,000 de undersøkte hvorav 65 konkluderte med AGO. Det er en eliminering av 99,4% av alle studier.

Det hører med til historien at Cook kom med et svar til Legates 0,3% «konsensus» studie, men det ble sendt i retur av Earth System Dynamics, med disse heller kjølige ordene: »Basert på vurderinger og min egen lesing av den opprinnelige og reviderte artikkelen, så  avvises den i sin nåværende form.»

«… selve manuskriptet passer ikke for dette tidsskriftet, og vil trenge betydelig flere revisjoner før den er klar (hvis noensinne) for dette tidsskriftet.»


Cook et al 2013
 har mange flere problemer en de statistiske og metodiske. Flere av forskerne sier de har blitt feilrepresentert – deres studier viser ikke hva Cook og hans team hevder.

Kjente kritikere av teorien om at menneskeskapt global oppvarming er avgjørende for klima, Willie Soon, Craig Idso, Nicola Scafetta, Nir Shaviv, Nils-Axel Morner og Alan Carlin, har sett deres forskning bli feilklassifisert.

Craig Idso om Cooks håndtering av hans fagfellevurderte artikkel:» Det er ikke en nøyaktig beskrivelse av min artikkel.» Det er feil å hevde at vår artikkel bifaller CO2-indusert global oppvarming.»

Nicola Scafetta sier følgende om at Cook tok hans fagfellevurderte artikkel under 97% konsensus gruppen: «Hva mine artikler sier er at IPCC sitt syn er feilaktig fordi ca 40-70% av den globale oppvarmingen som er observert 1900-2000, ble indusert av solen.»

Nir Shaviv er heller ikke fornøyd med at Cook og hans kolleger tok han til inntekt for å støtte det såkalte konsensus, og på spørsmål om han er representert korrekt svarer Shaviv «Nei…det er ikke en korrekt representasjon.»

Nå er det jo ikke bare personer som har blitt tatt til inntekt for 97 % konsensus, som sier de har blitt feilrepresentert. Mange i gruppen som verken ga mening for eller imot og dermed ble ekskludert har og vist sin misnøye med det.

Willie Soon er en astrofysiker som og har blitt feilklassifisert som «nøytral». Han sier: «…denne rangeringen av «ingen synspunkt» på menneskeskapt global oppvarming fra CO2 er langt fra nøyaktig og heller ikke riktig. Jeg håper mine vitenskapelige synspunkter og konklusjoner er tydelig for enhver som vil bruke tid på å lese våre papirer. Cook et al. (2013) er ikke studiet å lese hvis du ønsker å finne ut om hva vi sier og konkluderer i vårt vitenskapelige arbeide.»

Nils-Axel Morner som forsker på havnivåer, sier at Cooks klassifisering av hans artikkel som nøytral i forhold til AGO er «Absolutt ikke riktig og absolutt misvisende. Artikkelen min er sterkt imot menneskeskapt global oppvarming og dokumenter dens fravær i havnivåets observasjonelle fakta. Dessuten ugyldiggjør den modusen for havnivå håndtering av IPCC.»

«Lies, damned lies, and statistics» er en frase som ble populær gjennom  Mark Twain. Uttrykket beskriver den overbevisende kraft som tall og særlig bruken av statistikk har for å styrke svake argumenter.


NB:
 David Legates som er en av personene bak Legates et al 2013, er blant annet seniorforsker ved Marshall Institute, forsker ved Independent Institute, og forsker hos Competitive Enterprise Institute, som alle har fått støtte fra ExxonMobil. William Soon som også er nevnt, har fått støtte fra olje og kullindustrien siden 2001 for sin forskning.

Dana Nuccitelli som er en av hovedpersonene bak 97% konsensus studien Cook et al 2013jobber og for Tetra Tech, som beskriver noe av sin virksomhet slik: «Vi støtter olje-og gassleting og produksjon, samle rørledninger, overføring rørledninger, kompressor / pumpestasjoner, prosessanlegg, raffinerier, lagringsanlegg (over bakken og under bakken), og jernbane, lastebil og marine terminal import og eksport fasiliteter.»

IPCC og personer fra deres klimapanel har interessekonflikt med blant annet aktivistgrupper som Greenpeace og WWF, samt interessegrupper innen for eksempel vindkraft. Den skandaleomtalte lederen for IPCC, Dr Rajendra K Pachauri, har gjenntatte ganger blitt hevdet å utnytte sin posisjon til å lage fordelaktige avtaler for selskaper han har økonomiske interesser i.

De enkelte land som aksepterer IPCC sin politisk styrte agenda kan ha interessekonflikt med blant annet lobbygrupper innen «grønn energi», atomkraft, finansielle institusjoner, miljøgrupper eller egen politiske agenda. Det gir utslag som blant annet at de velger hvem som fortjener penger til klimaforskning.

WWF som er aktivt inne i bildet her, er forøvrig en organisasjon som er under sterk kritikk for å utnytte karbonhandel, samt ligger for tett opp til private interesser/bedrifter til å være objektiv. Av deres samarbeidspartnere og sponsorer kan Coca Cola, IKEA, Lafarge, HSBC og Monsanto nevnes som noen få eksempler. Flere av deres sponsorer har bidratt til ødeleggelse av blant annet regnskog. WWF er og under sterk kritikk for å bidra til flere andre miljøødeleggelser, og de har av flere miljøgrupper blitt anklaget for å tjene penger på slike handlinger.

Blant WWFs  tidligere presidenter, grunnleggere og nåværende ledere har det vært populært å jakte på truede dyrearter som europeisk bison eller elefanter, bjørn, ulv, revejakt fra hest, tiger osv.

Bilder:
kevron2001.deviantart.com
www.quantumseolabs.com
www.quantumseolabs.com
globalwarmingisunfactual.wordpress.com
liesdamnedliesstatistics.com
www.zurich.com.au