Stikkordarkiv: vitenskap

Innrømmer at cannabis virker mot kreft

«The National Cancer Institute» har nylig utgitt en rapport om medisinsk marihuana. Deres konklusjon er at THC (virkestoffet i cannabis) forårsaket 45 prosent reduksjon av blærekreft, remisjon i bryst og leverkreft med mer.

av Erin Elisabeth

Oversatt av Kilden.info

De har fastslått at det ikke fins en dødelig dose marihuana. Avhengighetspotensiale er betydelige lavere enn med noen annen tilgjengelig medisin.
Blant sine funn, har de funnet ut at cannabis ikke er assosiert med negativ lungefunksjon og forårsaker ikke lungekreft eller annen kreft i  luft- og spiseveiene. Cannabis forårsaker ikke andre typer kreft heller. Fortsett å lese Innrømmer at cannabis virker mot kreft

Helhetsterapeuter og vår frihet angrepet av Forbrukerombudet

I 1961 kom den amerikanske forfatteren Joseph Heller ut med boken Catch 22. Det er en roman som ser svært kritisk på den evindelige krigsmaskinen våre politikere er så glad i, og i tillegg setter et stort spørsmålstegn ved byråkratiet vårt samfunn er gjennomsyret med. Gjennom Yossarian og andre amerikanske flysoldater får vi ved galskapen krig er hilse på paradokset som Heller kalte catch-22.

Catch-22 er en ubehagelig paradoksal situasjon som du ikke kan slippe unna fordi du trenger å gjøre en ting før du gjør den andre, og du kan ikke gjøre den andre tingen før du har gjort den første. Catch-22s er ofte et resultat av regler, forskrifter eller prosedyrer som et individ er underlagt, men ikke har kontroll over. En betydning av begrepet er at skaperne av catch-22s har skapt «tilfeldige» regler for å rettferdiggjøre og skjule sitt egen maktmisbruk.

I Joseph Hellers roman kom han stadig tilbake til dette paradokset som tidlig forklares ved karakteren Doc Daneeka. Han er psykiater i flyvåpnet og får soldater på besøk som ber om mentale evalueringer for psykoser i håp om å bli funnet utilregnelige. Men for Daneeka så demonstrerer en soldat som ber om mental vurdering for å slippe å fly farlige oppdrag sin tilregnelighet ved å fremsette anmodningen, og kan dermed ikke bli erklært sinnssyk:

«Det fantes bare én paragraf, og det var paragraf 22, som sa at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte. Yossarian var dypt grepet av paragraf 22s innlysende klarhet og plystret imponert.
«Det er sannelig litt av en paragraf, denne paragraf 22,» bemerket han.
«Det er den beste paragraf som finnes,» samtykket doktor Daneeka.”

Slik er situasjonen for helsebehandlere som ikke har statlige godkjenninger, de som av Forbrukerrådet blir beskrevet som alternative behandlere.

En av statens forlengede armer når det gjelder vår helse er Human Etisk Forbund, og de har gjennom endeløse artikler kjørt et hardt løp mot markedsføring av disse helsetjenestene. Her er en beskrivelse fra fra deres nettavis Fri Tanke om hva som ikke er tillatt innen markedsføring på dette området:

  • Sitere «suksesshistorier» – uttalelser fra enkeltpersoner som hevder at de skal ha hatt god effekt av behandlingen.
  • Sitere oppslag i ukeblad eller aviser der samme påstander blir framsatt.
  • Å sitere «vitenskapelige artikler» for å underbygge samme poeng.

Forbrukerrådet sier som følgende:

«Påstander om behandlingseffekt krever som utgangspunkt at tilbyder må kunne fremlegge anerkjente forskningsmaterialer som kan dokumentere påstandene. Tilbydere av alternativ behandling kan ikke oppfylle dette kravet og slike påstander er derfor forbudt.»

De må kunne fremlegge anerkjente forkningsmaterialer som kan dokumentere påstandene, men i det øyeblikket behandlerne gjør det blir de angrepet av forbrukerrådet for å gjøre nettopp det. Velkommen til catch-22.

Norge var ikke ment å være et diktatur, men helhetsterapeuter  har blitt tvunget inn i en diktatorisk vitenskapelig modell hvor det kun er en type studier som er tillatt for dokumentasjon – studier som ofte ikke passer for deres behandlingsform.

I tillegg, hvorfor får skolemedisinen lov til å reklamere for alt den gjør når blant andre Cochrane viser til at  kun 50% av deres behandlinger  har vitenskapelig dokumentasjon på at behandlingen har en sannsynlig gunstig virkning?

Mapping the Cochrane evidence for decision making in health care er en gjennomgang av 1016 metastudier av randomiserte kontrollerte studier (RKS), og som navnet sier er det er nettopp det disse studiene medfører. De bestemmer hvilke behandlinger som blir tatt i bruk.

Konklusjonen til Cochrane er mildest talt ganske så utrolig.

44% av studiene viste til intervensjoner som hadde en sannsynlig gunstig virkning, men av disse ble hele 43% anbefalt videre forskning. 7% ble sett på som direkte skadelig, hvorav 2% ikke ble anbefalt videre studier og 5% ble anbefalt ytterligere studier.

Da sitter vi igjen med 49% som ikke viste noen effekt hverken den ene eller andre veien, og totalt ble hele 98% av allopatiske behandlinger anbefalt videre forskning.

Kilden.info har det siste året hatt en enorm økning og mange av våre artikler har nå rundt 100 000 lesere. Vi tilbyr vår plattform til helsebehandlere som har måtte fjerne informasjon fra sine nettsider, og gjennom artikler om din behandlingsform kan vi:

  • Sitere «suksesshistorier» – uttalelser fra enkeltpersoner som hevder at de skal ha hatt god effekt av behandlingen.
  • Sitere oppslag i ukeblad eller aviser der samme påstander blir framsatt.
  • Sitere vitenskapelige artikler for å underbygge samme poeng.

Har du informasjon du måtte fjerne på din nettside som du ønsker å formidle kan du ta kontakt på epost:
kildennyheter@gmail.com, eller vår Facebook side.

 

aaaaa

Bilder:

www.bestlifestyle.ch
www.cpcml.ca

George Orwell: «… forskerne selv ville ha nytte av litt utdanning.»

Hver dag blir vi bombardert med ekspertuttalelser fra forskere innen alt fra økonomi og helse til miljøspørsmål eller hva det måtte være. De forteller oss hvor veien videre bør gå, og ofte uttaler de seg på tvers av sine fagfelt som om deres jobtittel «forsker» gir en slags vidtomspennende visdom. Mange har beskrevet vår overdrevne tro på eksperter, for eksempel Noreena Hertz i sitt flotte foredrag «how to use experts and when not to

Den engelske forfatteren George Orwell som i dag regnes som en av de viktigste litterære skikkelser fra det 20nde århundre, er kanskje best kjent for sin dystopiske roman «1984″ – en bok som hadde en økning i salgstall på 7000% i juni grunnet «avsløringen» fra Edward Snowdon om at vi alle er overvåket og lever i et Big Brother samfunn. Orwells verker kjennetegnes av en klar tale mot sosial urettferdighet, totalitarisme og diktatur, noe som også kom til uttrykk i hans journalistiske arbeide for blant annet tidskriftene Tribune og Observer. I sitt personlige essay «What is science«, så han på de potensielle farer ved å bruke vitenskapen og forskere som en autoritær sannhet -da deres ekspertise er reduksjonistisk og bør dermed ikke få den brede autoriteten som mange i dag gir de.

Orwell skrev dette i en tid hvor forskere var hovedsakelig menn, og han nevner vitenskapelig rasisme. Begge disse problemene finner man fortsatt innen vitenskapen.

Skrevet av George Orwell for Tribune, 26 oktober 1945

Oversatt av kilden.info

Hva er vitenskap?

I forrige ukes Tribune var det et interessant brev fra Mr. J. Stewart Cook, der han foreslo at den beste måten å unngå faren for et «vitenskapelig hierarki» ville være å se til at hvert medlem av allmennheten var, så langt som mulig, vitenskapelig utdannet. På samme tid, forskerne bør bringes ut av isolasjonen deres og bli oppfordret til å ta en større del i politikk og administrasjon.

Som en generell uttalelse tror jeg de fleste av oss vil være enige med dette, men jeg merker at som vanlig, Mr. Cook definerer ikke vitenskap, og bare antyder i forbifarten at det betyr visse eksakte vitenskaper som eksperimenter som kan gjøres under laboratorieforhold. Dermed har voksenopplæring en tendens til «å overse vitenskapelige studier i favør av litterære, økonomiske og sosiale fag», økonomi og sosiologi blir ikke ansett som grener av vitenskap, tilsynelatende. Dette punktet er av stor betydning. For ordet vitenskap er for tiden brukt i minst to betydninger, og hele spørsmålet om vitenskapelig utdannelse utydeliggjøres av den nåværende tendens til å smette fra den ene til den annen betydning.

Vitenskap oppfattes vanligvis som enten (a) den eksakte vitenskap, slik som kjemi, fysikk, etc., eller (b) en tankemetode som får etterprøvbare resultater ved å resonnere logisk fra observerte faktum.

Hvis du spør en hvilken som helst forsker, eller faktisk nesten alle utdannete personer, «Hva er vitenskap?» så er det sannsynlig du får et svar tilnærmet (b). I hverdagen forøverig, både i tale og skrift, når folk sier «vitenskap» mener de (a). Vitenskap betyr noe som skjer i et laboratorium: selve ordet fremkaller et bilde av grafer, test-rør, balanser, Bunsenbrennere, mikroskoper. En biolog, og astronom, kanskje en psykolog eller en matematiker er beskrevet som en «mann av vitenskapen»: men ingen ville tenke på å bruke dette begrepet om en statsmann, en poet, en journalist eller en filosof. Og de som forteller oss at de unge må være vitenskapelig utdannet mener, nesten uten unntak, at de bør bli undervist mer om radioaktivitet, eller stjernene, eller fysiologi eller deres egne organer, snarere enn at de skal læres opp til å tenke mer nøyaktig.

Denne forvirring av betydning, som er delvis bevisst, har i seg en stor fare. Underforstått i etterspørselen etter mer vitenskapelig utdanning er påstanden om at hvis man har vært vitenskapelig trent ens tilnærming til alle fag vil være mer intelligent enn om man hadde hadde ingen slik opplæring. En forsker sine politiske meninger, antas det, hans meninger om sosiologiske spørsmål, om moral, om filosofi, kanskje til og med kunst, vil være mer verdifulle enn de av en lekmann. Verden, med andre ord, ville være et bedre sted hvis forskerne var i kontroll over den. Men en «forsker», som vi nettopp har sett, betyr i praksis en spesialist i en av de eksakte vitenskaper. Det medfølger at en kjemiker eller fysiker, som sådan, er politisk mer intelligent enn en poet eller en advokat. Og, faktisk, det er allerede millioner av mennesker som tror dette.

Men er det virkelig sant at en «forsker»i denne smalere forstand, har noen større sannsynlighet enn andre mennesker å nærme seg ikke-vitenskapelige problemer på en objektiv måte? Det er ikke mye grunn til å tenke slik. Ta en enkel test – egenskapen til å motstå nasjonalisme. Det blir ofte løst sagt at vitenskapen er internasjonal», men i praksis, de vitenskapelige arbeidere i alle land støtter opp bak sine egne regjeringer med færre skrupler enn hva som oppleves av forfattere og kunstnere. Det tyske vitenskapelige miljøet, som en helhet, gjorde ingen motstand mot Hitler. Hitler kan ha ødelagt de langsiktige utsiktene for tysk vitenskap, men det var fortsatt nok av begavede menn til å gjøre de nødvendige undersøkelser på slike ting som syntetisk olje, jetfly, rakett prosjektiler og atombomben. Uten dem kunne den tyske krigsmaskinen aldri ha blitt bygget opp.

På den annen side, hva skjedde med tysk litteratur når nazistene kom til makten? Jeg tror ingen grundig dokumentasjon har blitt publisert, men jeg kan tenke meg at antall tyske forskere – bortsett fra jøder – som frivillig dro i eksil eller ble forfulgt av regimet var mye mindre enn antall forfattere og journalister. Skumlere enn dette, så svelget en rekke tyske forskere den frastøtende «rasistiske vitenskap». Du kan finne noen av utsagnene som de satte sitt navn til i Professor Brady’s The Spirit and Structure of German Fascism.

Men, i litt forskjellige former, er det samme bildet overalt. I England, en stor andel av våre ledende forskere aksepterer strukturen til det kapitalistiske samfunnet, som kan sees fra den sammenfallende frihet med hvor de er gitt ridderskap, baron og til og med adelstitler. Siden Tennyson, ingen engelsk forfatter verdt å lese- en kan kanskje gjøre et unntak med Sir Max Beerbohm – har fått en tittel. Og de engelske forskere som ikke bare aksepterer status quo er ofte kommunister, noe som betyr at uansett hvor intellektuelt samvittighetsfull de kan være i deres egen bransje, er de klare til å være ukritisk og til og med uærlig på visse fag. Faktum er at bare opplæring i en eller flere av de eksakte vitenskaper, selv i kombinasjon med meget høye interlektuelle gaver, er ingen garanti for et humant eller skeptisk syn. Fysikerne fra et halvt dusin store nasjoner, alle febrilsk og som i hemmelighet jobber med atombomben, er et bevis på det.

Men betyr alt dette at allmennheten ikke bør være mer vitenskapelig utdannet? Tvert imot! Alt det betyr er at vitenskapelig utdanning for massene vil gjøre lite godt, og sannsynligvis mye skade, hvis det bare koker ned til mer fysikk, mer kjemi, mer biologi, osv., på bekostning av litteratur og historie. Dens sannsynlig effekt på det gjennomsnittlige menneske ville være å begrense omfanget av hans tanker og gjøre ham mer enn noensinne hånlig av slik kunnskap som han ikke var i besittelse av, og hans politiske reaksjoner vil trolig være noe mindre intelligent enn de av en analfabet bonde som beholdt et par historiske minner og en forholdsvis god estetisk sans.

Åpenbart, vitenskapelig utdannelse burde bety implantering av en rasjonell, skeptisk, eksperimentell vane i sinnet. Det bør bety å anskaffe en metode – en metode som kan anvendes på ethvert problem som man møter – og ikke bare å hope opp masse fakta. Sett det i slike ord, og forsvarere av vitenskapelig utdanning vil som regel være enig. Press ham videre, be han om å presisere, og på en eller annen måte så vil det alltid vise seg at vitenskapelig utdanning betyr mer oppmerksomhet mot vitenskapen, med andre ord – mer fakta. Ideen om at vitenskap betyr en måte å se på verden, og ikke bare en samling av kunnskap, er i praksis kraftig motarbeidet. Jeg tror ren profesjonell sjalusi er en del av årsaken til dette. For hvis vitenskap bare er en metode eller en holdning, slik at alle som har gjennomtenkte prosesser som er tilstrekkelig rasjonell i en viss forstand kan bli beskrevet som en forsker – hva blir da av den enorme prestisjen nå nytes av kjemikeren, fysikeren, osv. og hans påstand om å være noe klokere enn resten av oss?

For hundre år siden beskrev Charles Kingsley vitenskap som «lage ekle lukter i et laboratorium». For et år eller to siden så informerte en ung industriell kjemiker meg, selvtilfreds, at han «ikke kunne se hva som var behovet for poesi». Så pendelen svinger frem og tilbake, men det ser ikke ut for meg at en holdning er noe bedre enn den andre. For øyeblikket er vitenskap på fremgang, og så hører vi, ganske riktig, påstanden om at massene skal være vitenskapelig utdannet: Det vi ikke hører, som vi burde, er motkravet at forskerne selv ville ha nytte av litt utdanning. Like før jeg skrev dette, så jeg i et amerikansk magasin påstanden om at en rekke britiske og amerikanske fysikere nektet fra begynnelsen å gjøre forskning på atombomben, vel vitende om hvilken bruk som ville bli gjort av den. Her har du en gruppe tilregnelig menn midt i en verden av sinnssyke. Og selv om ingen navn ble offentliggjort, tror jeg det ville være en trygg gjetning at alle av dem var mennesker med en slags generell kulturell bakgrunn, noe bekjentskap til historie eller litteratur eller kunst – kort sagt, folk med interesser som ikke var i dagens forstand av ordet, rent vitenskapelig.

Bilder:
4umi.com
gnarart.deviantart.com
alhimself.wordpress.com

Nyateisme – rasisme i ny innpakning

Europa opplever for tiden en økning av høyreekstremisme og fascisme, noe som blir godt mottatt i andre deler av verden som for eksempel i USA hvor vi kan se uttalelser som dette: «Folk som snakker mest fornuftig om trusselen som islam utgjør for Europa er faktisk fascister.»

Venstresiden vi opplever på nett og i media med sin kamp mot rasisme har som oftest en tilknytning til miljøet rundt Human Etisk Forbund (HEF). Det vil si hovedsakelig ateister innen forbundet, organsisasjonen Vepsen som består av en håndfull personer tilknyttet HEF, samt skeptikerene som igjen er en innvevd del av forbundet.

Slik er det også internasjonalt. Ateister innen samme type organsisasjoner står hardt på i kampen mot rasisme, og ære være dem for det – hvis det hadde vært ekte.

Ser man derimot på hva som blir skrevet om ateister på utenlandske nettsider vil man se det er et helt annet bilde som danner seg. Et bilde av en bevegelse som har sitt utspring i rasisme, og som forfekter holdninger som er helt på linje med hva høyreekstreme har.

Sekulær humanisme/ateisme har vitenskapen som en av sine hovedideologier, og nettopp der kan vi se hvordan deres rasisme begynte – gjennom det som kalles vitenskapelig rasisme, og en del av det var eugenikken som humanist bevegelsen var kjent for.

Artikkelen «rationalism’s dirty secret»  viser til at før 1930 så fantes det nesten ikke humanister som var mot eugenikk, og dette gjaldt da og de store innflytelsesrike personlighetene som sekulær humanismen stolt viser frem. Eugenikk var enten klassebasert eller rasistisk motivert – massesterilisering av folk med såkalte uønskede egenskaper i de lavere klasseskiller, og det samme gjaldt for enkelte folkegrupper og raser.

Store deler av den vitenskaplige rasismen var og basert på måling av intelligens hos de samme grupper, og dette er noe som fortsetter den dag i dag. Ateisten James D.Watson hevder afrikanere er mindre intelligente enn folk fra vesterlige land, og han bruker en slags vitenskap som «rasjonell» forklaring på det:

«All vår sosialpolitikk er basert på det faktum at deres intelligens er den samme som vår – mens alle tester sier egentlig ikke», er ord fra Watson. Han har og sagt det er et naturlig ønske at alle mennesker skal være like, men «folk som må forholde seg til svarte ansatte finner at det ikke er sant».

Watson er og prisvinner hos International Academy of humanisme.

Ateisten Richard Lynn sin forskning på intelligens i ulike raser er beskrevet som en rasistisk agenda uten hold i virkeligheten.  Han blir ofte referert til på ateistiske nettsider, da gjerne for sin debunka studie som hevder at ateister har høyere intelligens. Han har et hav av rasistiske uttalelser bak seg, slik som disse ordene:

«Det som trengs her er ikke folkemord, utslette befolkningen av inkompetente kulturer. Men vi trenger å tenke realistisk i form av «utfasing» av slike folk. Hvis verden er å utvikle flere bedre mennesker, så er det åpenbart at noen må gjøre vei for dem. … Å tro noe annet er ren sentimentalitet.»

Det anbefales forøvrig å få med seg denne om ateisters påståtte høyere intelligens. Fortsett å lese Nyateisme – rasisme i ny innpakning

Rupert Sheldrake om vitenskapelig sensur fra militante ateister

Den anerkjente forfatter og biolog Rupert Sheldrake holdt for få dager siden et foredrag for The Scottish Society for Psychical Research. Der kom han inn på fiaskoen til TED som fjernet hans populære foredrag The Science Delusion.

Sheldrake forteller om fanatiske militante ateister og «skeptikere» som gjennom bloggkampanjer og klager presset TED til å fjerne hans foredrag, da de anså det som pseudovitenskap. En av de som sto bak denne kampanjen er P.Z.Myers.

Han er en av de største bloggere innen skeptiker bevegelsen, og kan her sees i et foredrag han holdt for de norske skeptikere i forbindelse med et besøk til IHEU sin verdenskongress i 2011. Skeptikeres agenda blir i Norge fremmet av deres storebror og nære sammarbeidspartner Human Etisk Forbund, og hovedorganisasjonen til skeptikerne ligger under IHEU, som er paraplyorganisasjonen for sekulær-humanister. Fortsett å lese Rupert Sheldrake om vitenskapelig sensur fra militante ateister

Cochrane studie: 50% av allopatisk behandling mangler vitenskapelig grunnlag.

Personer som ved sykdom søker hjelp med bruk av allopati, vil ha en overbevisning om at deres valg av behandlingsform er underbygd med vitenskap. Den  samme troen vil og mange som søker hjelp ved bruk av naturlig helsebehandling ha, men kanskje har de i større grad en åpenhet for at vitenskapen ennå ikke har de rette metoder for å undersøke deres valg.

Allopati er en beskrivelse av medisinsk praksis som noen ganger kalles vestlig medisin,biomedisin, evidensbasert medisin eller moderne medisin.

ILyskilden har gjennom tidligere artikler satt søkelys på hvordan den allopatiske modell har lagd seg et vitenskapelig system som er spesiallaget for deres produkt. Det samme systemet er og naturlige helsebehandlinger tvunget inn under, noe som medfører de  får dårlige resultater å vise til, da den allopatiske vitenskapelige metode sjelden passer for de.

Men allikevel, la oss ta en titt på hva allopatien har å fare med når det gjelder resultater fra sin skreddersydde vitenskap, og da sett opp imot resultatene naturlige behandlinger får når de er testet under samme allopatisk- vitenskapelige modell. (ja, det høres urettferdig ut, men vi tar utfordringen) Fortsett å lese Cochrane studie: 50% av allopatisk behandling mangler vitenskapelig grunnlag.

89% av kreftforskning kan ikke gjenskapes

En av de tøffeste medisinske behandlinger et menneske kan gjennomgå både fysisk og psykisk, må vel sies å være dagens konvensjonelle kreftbehandling. Store deler av den er basert på en behandlingsmodell hvor bivirkninger er så enorme mange velger å ta sitt eget liv, fremfor den ekstreme måten kreften behandles på.

En ny studie publisert denne måned i New England Journal of Medicine, så på hvordan den psykologiske reaksjonen av å motta en kreftdiagnose påvirket risikoen for dødsfall. Helseregistre til 6 millioner svensker i alderen 30 år og eldre, ble sjekket for perioden 1991-2006.

Etter å analysert tallene til over 500.000 mennesker Fortsett å lese 89% av kreftforskning kan ikke gjenskapes