THE SCIENCE DELUSION: FREEING THE SPIRIT OF ENQUIRY
av Dr. Rupert Sheldrake
oversatt av. kilden.info
Det «vitenskapelige verdensbilde» er sterkt innflytelsesrikt fordi vitenskapen har vært så vellykket. Det berører alle våre liv gjennom teknologi og gjennom moderne medisin. Vår intellektuelle verden har blitt forvandlet gjennom en enorm utvidelse av vår kunnskap, ned til mikroskopiske partikler og ut i det enorme kosmos, med hundrevis av milliarder av galakser i et stadig voksende univers.
Uventede problemer forstyrrer likevel vitenskapen innenfra. De fleste forskere tar det for gitt at disse problemene vil til slutt løses ved mer forskning gjennom etablerte linjer, men noen inkludert meg selv, tror at de er symptomer på dypere problemer.
Vitenskap på sitt beste er en fordomsfri metode for undersøkelse, ikke et trossystem, det har vært vellykket fordi det har vært åpent for nye oppdagelser. Derimot, har mange mennesker gjort vitenskapen til en slags religion. De tror at det ikke er annen realitet enn den materiale eller fysisk virkelighet. Bevissthet er et biprodukt av den fysiske aktiviteten i hjernen. Materie er uten bevissthet. Naturen er mekanisk. Evolusjon er hensiktsløs. Gud eksisterer bare som en idé i menneskets sinn og dermed i menneskelige hoder.
Denne materialistiske tro blir ofte tatt for gitt av forskere, ikke fordi de har tenkt på det kritisk, men fordi de ikke har. Å avvike fra det er vranglære, og vranglære forulemper karrièrer.
Jeg er pro-vitenskap. Jeg vil at realfag skal være mindre dogmatisk og mer vitenskapelig. Jeg tror at realfag blir regenerert når de blir frigjort fra dogmer som begrenser dem, som jeg viser i min bok, «The Science Delusion «(kalt «Vitenskap satt fri» i USA). Mange nye linjer av forskning blir mulig når vi forlater ideen om at vi i prinsippet allerede vet svarene, slik at kun detaljene skal fylles inn.
Den vitenskapelige trosbekjennelse
Her er ti kjernesannheter de fleste forskere tar for gitt.
1. Alt er egentlig mekanisk. Hunder for eksempel, er komplekse mekanismer snarere enn levende organismer med egne mål. Selv mennesker er maskiner, «tunge roboter», som Richard Dawkins levende uttrykker det, med hjerner som er genetisk programmerte datamaskiner.
2. All materie er uten bevissthet. Den har ingen indre liv eller subjektivitet eller synspunkt. Selv menneskets bevissthet er en illusjon produsert av materiell aktivitet i hjerner.
3. Den totale mengden av materie og energi er alltid den samme (med unntak av Big Bang, da all materie og energi i universet plutselig dukket opp).
4. Naturlovene er faste. De er de samme i dag som de var i begynnelsen, og de vil forbli de samme for alltid.
5. Naturen er formålsløs, og evolusjon har ingen mål eller retning.
6. All biologisk arv er materiale, båret i arvestoffet DNA, og i andre materielle strukturer.
7. Sinnet er inne hoder og er ingenting annet enn hjernens aktivitet. Når du ser på et tre, er ikke bildet av treet du ser «der ute» hvor det synes å være, men inni hodet ditt.
8. Minner lagres som materielle spor i hjernen og blir visket ut ved døden.
9. Uforklarlige fenomener som telepati er illusorisk.
10. Mekanistisk medisin er den eneste typen som virkelig fungerer.
Sammen utgjør disse overbevisningene filosofien eller ideologien om materialisme, hvis sentrale antakelsen er at alt er i hovedsak materielt eller fysisk, også sinnet. Dette tros-systemet ble dominerende innen vitenskap på slutten av det nittende århundre, og er nå tatt for gitt.
I daglig bruk, refererer materialisme til en livsstil viet helt til materielle interesser, en opptatthet av rikdom, eiendeler og luksus. Det er ingen tvil om at disse holdningen er oppmuntret av materialistisk filosofi, som benekter eksistensen av eventuelle åndelige realiteter eller ikke-materielle mål, men her er jeg opptatt av materialistiske vitenskapelige påstander, snarere enn dens virkninger på livsstil.
Troverdighetsknekk for det «vitenskapelige verdensbilde»
I mer enn 200 år har materialister lovet at vitenskapen til slutt vil forklare alt i form av fysikk og kjemi. Vitenskapen vil bevise at levende organismer er kompliserte maskiner, sinn er ingenting, men hjernens aktivitet og naturen er formålsløse. Troende opprettholder tilliten til at vitenskapelige oppdagelser vil rettferdiggjøre deres tro. Vitenskapsfilosofen Karl Popper kalte denne holdning for «gjeldsbrev materialisme» fordi den er avhengig å gi løfter for funn som ennå ikke er gjort. Mange løfter har blitt gitt, men få innfridd. Materialisme står nå overfor en utenkelig troverdighet-knekk i det 20. århundre.
Til tross for den selvsikre påstanden om at gener og molekylærbiologi snart vil forklare livets natur, forblir biologisk utvikling ubesvart. Ingen vet hvordan planter og dyr utvikles fra befruktede egg. Mange detaljer har blitt oppdaget, hundrevis av genomer har blitt sekvensert, men det er fortsatt ingen bevis for at liv og sinn kan forklares med fysikk og kjemi alene.
Den tekniske triumfen av Human Genome Project førte til store overraskelser. Det er langt færre menneskelige gener enn forventet, bare 23.000 i stedet for 100.000. Kråkeboller har rundt 26.000 og risplanter 38.000. Forsøk på å forutsi egenskaper som høyde har vist at gener utgjør bare cirka 5 prosent av variasjonen fra person til person, i stedet for de 80 prosent som forventes. Grenseløs tillit må vike for «problemet med manglende arvelighet». I mellomtiden, har investorer i genomikk og bioteknologi tapt mange milliarder dollar. En fersk rapport fra Harvard Business School på bioteknologisk industri avslørte at «bare en liten brøkdel av selskapene hadde tjent penger» og viste hvordan løfter om gjennombrudd har feilet igjen og igjen.
Til tross for strålende tekniske prestasjoner av nevrovitenskap som hjerneskanning, er det fortsatt ikke bevis for at bevissthet bare er hjerneaktivitet. Filosofen David Chalmers har kalt selve eksistensen av subjektiv opplevelse «det vanskelige problem.» Det er vanskelig fordi det trosser forklaring i form av mekanismer. Selv om vi forstår hvordan øyne og hjerne reagerer på rødt lys, er ikke opplevelsen av rødt gjort rede for.
Også i fysikk fordobles problemene. Siden begynnelsen av det 21. århundre, har det blitt klart at kjente typer materie og energi utgjør bare om lag 4 prosent av universet. Resten består av «mørk materie» og «mørk energi». Forståelsen av 96 prosent av den fysiske virkelighet er bokstavelig talt uklar.
Moderne teoretisk fysikk er dominert av superstring og M teorier, med henholdsvis 10 og 11 dimensjoner, som fortsatt er uprøvbare. Multiversteori, som hevder at det finnes billioner av universer foruten vår egen, er populær blant kosmologer i fravær av eksperimentelle bevis. Dette er interessante spekulasjoner, men det er ikke «hard science». De er et vaklende fundament for den materialistiske påstanden om at alt kan forklares med fysikk.
Materialisme ga et tilsynelatende enkelt, greit verdensbilde i slutten av forrige århundre, men dette århundrets vitenskap har lagt det langt bak seg. Løftene ikke er oppfylt, og gjeldsbrevet har blitt devaluert med hyperinflasjon.
Jeg er overbevist om at vitenskap med alle sine suksesser, blir kvalt av foreldede oppfatninger som beskytter den etablerte vitenskaps befestning, men fungerer som barrierer mot fritenkning. Vitenskapen ville vært bedre uten dem: friere, mer interessant og mer moro.
Rupert Sheldrake, Ph.D. er biolog og forfatter av mer enn 80 vitenskapelige artikler og 10 bøker, inkludert »The Science Delusion». Han var en Fellow av Clare College, Cambridge, en stipendiat av Royal Society, Principal Plant fysiolog ved ICRISAT (den internasjonale Avlinger Research Institute for Semi-Arid Tropics) i Hyderabad, India, og 2005-2010 direktør for Perrott-Warrick prosjekt, finansiert fra Trinity College, Cambridge. Hans nettsted er www.sheldrake.org.
DENNE ARTIKKELEN tilbys under Creative Commons-lisens. Det er greit å publisere det hvor som helst SÅ LENGE Attribution BIO er inkludert, og alle koblinger forblir intakt.
Andre kilder:
Kilden Nyheter 