I en høyst leseverdig kronikk i Nationen forrige uke ble det satt søkelys på hvordan fritenkere og de som jobber med systemkritikk av makteliten blir stemplet og avfeid som konspirasjonsteoretikere. Ordet konspirasjonsteoretiker blir blandet sammen med andre ord som paranoid og hentydninger til psykiatriske problemer, og slik blir den såkalte konspirasjonsteoretikeren avfeid og ekskludert fra offentlig tale og debatt.
Dette bildet av konspirasjonsteoretikere (maktkritikere) stemmer i følge ny forskning svært lite med virkeligheten, da nye studier fra England og USA viser til det motsatte av en paranoid tilværelse med psykiske problemer hos maktkritikerne.
Michael J. Wood og Karen M. Douglas ved Universitet i Kent (England) publiserte nylig en studie ved navn “What about Building 7? A socialpsychological study of online discussion of 9/11 conspiracy theories,” Den gjennomgikk kommentarer lagt igjen på nyhets–nettsider av maktkritikerer og anti-konspirasjonsteoretikere.
Det var mange spennende funn i denne undersøkelsen, blant annet ble anti-konspirasjonsteoretikere funnet å være mer aggressive i diskusjoner enn maktkritikere.
Maktkritikere på den annen side holdt et mer åpent sinn om sine teorier- eller som studien sier: «For folk som tror 9/11 var en statskonspirasjon, er ikke fokuset å fremme en bestemt motstridende teori, men forsøke å avkrefte den offisielle versjonen.»
Dr. Kevin Barrett skrev en artikkel om studien for Press TV, men enkelte av hans tolkninger ble kraftig kritisert av en av personene bak studien, Michael Wood.
Vi har derfor i denne artikkelen forholdt oss til hva Wood sier er en korrekt beskrivelse av hans funn – som for eksempel aggresjonen til anti-konspirasjonsteoretikerene.
Psykolog Laurie Manwell ved Universitet i Guelph, viser i en artikkel publisert i American Behavioral Scientist (ABS) , hvile kognitive aspekter som her spiller inn. Hun forteller oss at anti-konspirasjonsteoretikere har problemer med å tenke klart vedrørende statlig kriminalitet, da de har problemer med å gjennomgå informasjon som motstrider deres allerede eksisterende tro.
I samme utgave av ABS viser professor Steven Hoffman ved Universitetet i Buffalo, noe som samsvarer med hva Laurie Manwell sier. Hoffman viser til at anti- konspirasjonsteoretikere ofte blir et lett bytte for conformation bias – de søker beviser som bekrefter deres allerede eksisterende tro. På samme tid benytter de seg av irrasjonelle metoder i angrepet på sine meningsmotstandere. ( kraftig bruk av ordet konspirasjonsteoretiker og andre logiske fallgruver)
Den irrasjonelle måten maktkritikere blir møtt på er beskrevet av mange. Ginna Husting and Martin Orr ved Boise State Universitet viser til at ordet konspirasjonsteoretiker blir brukt som et våpen for å fjerne maktkritikere fra å delta i den offentlig debatt.
Lance deHaven-Smith Florida State Universitet, beskriver ordet som en etikett utplassert i den offentlig debatt for å diskreditere og tie de som uttrykker mistanke om elite kriminalitet, og det fungerer retorisk for å skjerme politiske eliter fra offentlig etterforskning.
Professor i medievitenskap ved New York Universitet, Mark Chrispin Miller, forteller at ordet konspirasjonsteori/-teoretiker ble gjort populært av CIA på 60-tallet som en bevisst strategi for å beskytte seg selv og regjeringen mot kritikk.
Miller peker og på hvordan en motstridende teori til de offisielle forklaringer for et århundre siden var en høyst normal ting, og dannet grunnmuren for en rekke politiske forhandlinger og mange lover som ble vedtatt. Konspirasjoner ble sett på som en sterk handlekraftig makt.
Men i dag ser Miller ordet brukt på alle teorier som er i strid med den offentlige versjonen – alt annet enn den offisielle versjonen er i dag sett på som en ekstrem konspirasjonteori.
Paranoia, en beskrivelse av en tankemessig og følelsesmessig tilstand som maktkritikere blir påstått å ha. Igjen et vidtomspennende begrep – på linje med ordet konspirasjonsteoretiker.
Statsmakter over hele verden lever av paranoia, en tilstand fra de vi nok en gang fikk hilse på gjennom Edward Snowdon’s avsløringer/bekreftelse på at vi alle er grundig overvåket 24 timer i døgnet. Men, å være paranoid over statens overvåkning av oss, eller andre ting staten utfører, er ikke sett på som den rette paranoia å ha.
Staten og dens anti-konspirasjonsteoretikere forteller oss at vi må være paranoide på samme måten som de, for eksempel til terrorisme, fundamentalisme osv – men vær ikke paranoid på systemet i seg selv.
Laurie A. Manwell derimot er en av mange som sier at skal demokratiet beskyttes, krever det en allmennhet som er utdannet i hvordan folk kan bli manipulert av regjeringer og media til å forspille sine borgerrettigheter.
Så i et kort sammendrag: Maktkritikere har i følge ny forskning en sunn og avslappet tankegang med mindre aggresjon – mens anti-konspirasjonsteoretikere viser større grad av conformation bias som blir beskrevet som værstingen blant tankefellene. Anti-konspirasjonsteoretikere ble vist å ha mer aggresjon, og som mange peker på er de gjennom sin irrasjonelle bruk av retorikk en fare for demokratiet.
Bilder:
ww.scientificamerican.com
ndermuchgrace.blogspot.com
disquietreservations.blogspot.com
Kilden Nyheter 