Kosttilskudd – syntetiske vs naturlige

I en perfekt verden får vi tilstrekkelig med næringsstoffer via maten vi spiser og har ikke behov for kosttilskudd, men slik er det ikke alltid. Kjemikalier som sprøytemidler, kunstgjødsel, tilsetningsstoffer og varmebehandling, forringer en rekke matvarer samt jordsmonnet og gir dermed mindre næringsverdi. Sykdom kan hindre opptak av viktige næringsstoffer. Da har vi et hav av kosttilskudd å velge mellom, men hva skiller de gode fra de ikke så gode?

Det er ikke et mål å erstatte naturlige essensielle næringsstoffer med kosttilskudd, men bruke de kløktig som et tillegg til maten vi spiser, når det er nødvendig. Som eksempel har vi her i Norden et mørkt vinterhalvår og et sommerhalvår med lite sol. Det kan være vanskelig å få tilstrekkelig vitamin D3 fra mat og gjennom huden via solen, og da er tilskudd gunstig og viktig. Men hvordan velger man mellom ulike vitamin- og mineraltilskudd i det store utvalget av produkter og tilbud?

Syntetisk versus naturlig

Det er delte meninger om hva som kjennetegner et godt vitamin-/mineraltilskudd. Noen mener at de fleste syntetisk fremstilte vitaminer er like gode som naturlige samt billigere. Andre mener det beste er å velge ut tilskudd fremstilt på naturlige råstoffer, ikke minst fri for GMO, allergener og tungmetaller, og at syntetiske vitaminer kan gjøre mer vondt enn godt. Ikke sjelden blir det påstått at pris avgjør kvaliteten på et tilskudd, samtidig som påstanden kan være et rent salgknep.

Du må avgjøre hvilke kriterier du ønsker å legge til grunn for kjøp av vitamin- og mineraltilskudd. Gjør research og lytt til erfarne eksperter på begge «sider». Les deg opp på nyere forskning på hva vitaminer og mineraler betyr i forhold til ulike sykdommer og lidelser og nye anbefalinger om mengder det er gunstig å ta.

I denne artikkelen tar vi for oss hvordan du kan se forskjell på syntetiske og naturlige vitamintilskudd.

Visste du forresten at:

-mer enn 95% av alle vitaminer, mineraler og antioksidanter som du kan kjøpe på helsekostbutikker og nær 100% av de som selges i andre butikker og apotek er laget av de samme få farmasøytiske selskaper som leverer til nesten alle forhandlere?

– De fleste kommersielle vitamintilskudd er laget av syntetiske vitaminer.

Bivirkninger og interaksjoner

Før du gjør et valg, er det viktig å vurdere eventuelle bivirkninger og interaksjoner et tilskudd kan gi.

«Alle kosttilskudd som kan ha en positiv helseeffekt kan i utgangspunktet også gi bivirkninger eller uønskede reaksjoner. Mange kosttilskudd kan også innvirke på effekten av legemidler, og dette kalles interaksjoner.

I Norge er det ikke tillatt å trykke kontraindikasjoner eller fare for bivirkninger og interaksjoner på forpakningen av kosttilskudd, og det medfølger at det heller ikke finnes noe pakningsvedlegg med slik informasjon slik det er påbudt for naturlegemidler/plantebaserte legemidler. Derfor kan det være nyttig å sjekke databasen før du begynner med et nytt kosttilskudd eller anbefaler det til andre. » skriver Helsekost opplysningen.

Kjennetegn på syntetiske vitaminer

Se etter disse 5 punktene:

1. Se etter ordene «100 prosent naturlig» på produktets etikett. Noen etiketter kan inneholde ordene «naturlig», men produsentene kan påstå «naturlig» dersom minst 10 prosent av produktet kommer fra naturlige matkilder/råvarer. Vær på utkikk etter produkter som inneholder «100 prosent plantebasert» eller «100 prosent animalsk-basert» på produktets etikett.

2. Finn «matkilde»-listen på etiketten. Dersom produktets etikett ikke inneholder en liste av naturlige matkilder/råvarer, er produktet syntetisk. Se etter matkilder som gjær, fisk, grønnsaker og sitrus.

3. Identifiser hele matvarer i ingredienslisten i stedet for det aktuelle næringsstoffet. Let etter mat på listen over ingredienser som inneholder en bestemt vitamin, for eksempel «acerola kirsebær pulver», som inneholder vitamin C. Hvis «vitamin C «i ingredienslisten ikke er indentifisert av en naturlig matvare/råvare, er det nesten garantert at vitaminet er syntetisk.

4. Se etter salttyper på etiketten, en syntetisk komponent som skal øke stabiliteten av vitaminet eller mineralet. Noen av saltformene å se etter inkluderer acetat, bitartrat-, klorid-, glukonat, hydroklorid, nitrat og succinat.

5. Lær hvordan du leser produktets etikett ved å se etter søkeord som indikerer at tilskuddet er syntetisk. Ord som slutter på «id(e») eller «at(e) indikerer at produktet inneholder saltformer, som er syntetisk.

For eksempel, hvis du ser klorid, hydroklorid, acetat eller nitrat på listen over ingredienser, brukte produsenten syntetiske komponenter i produktet.

I tillegg indikerer bokstavene «dl» foran navnet på en ingrediens at tilskuddet er syntetisk. Som et eksempel, se etter «fiskeoljer» når du kjøper et vitamin A tilskudd. Det står «palmitat,» er det et syntetisk vitamin A.

Hovedbilde: Foxnews.com

Bilde: glutenfree.answers.com

Underskriftkampanje: «Nei til innskrenking av import av kosttilskudd«

«Norge har en av verdens strengeste kosttilskuddlover, selv om kosttilskudd generelt er veldig trygge. Regjeringen vil endre legemiddelloven for å beskytte folk mot falske legemidler over internett. Dette vil omfatte livsviktig kosttilskudd som D-vitamin og C-vitamin som inneholder mer virkestoff enn de lave grensene som finnes i kosttilskuddforskriften. Norge har i tillegg svært strenge begrensninger på innholdet i kosttilskudd som blir tilbudt innenlands.

En lovendring kan medføre en økonomisk belastning for individer, samt høyere helseutgifter og utgifter til sykefravær enn det som er nødvendig. I forhold til D-vitamin alene er det estimert en økonomisk gevinst på 167 milliarder euro årlig, om hele Vest-Europas befolkning har blodverdier på 100 nmol/L +/-.

Vi ber om at:
– Kosttilskudd med essensielle næringsstoffer og mat blir klassifisert som næringsstoffer/mat, ikke legemidler.
– Det bør bli lettere ikke vanskeligere å importere kosttilskudd med fornuftige doser fra EU-land og USA.
– De øvre grensene for innhold av essensielle næringsstoffer blir fjernes fra kosttilskuddforskriften.

Forslaget til lovendring rammer vår frihet til å ta ansvar for egen helse, importere helsefremmende vitaminer, mineraler og kosttilskudd som forebygger helseproblemer og bidrar til en friskere befolkning, og kan oppfattes som overformynderi/overbeskyttelse. »