Stikkordarkiv: big pharma

Kosttilskudd – syntetiske vs naturlige

I en perfekt verden får vi tilstrekkelig med næringsstoffer via maten vi spiser og har ikke behov for kosttilskudd, men slik er det ikke alltid. Kjemikalier som sprøytemidler, kunstgjødsel, tilsetningsstoffer og varmebehandling, forringer en rekke matvarer samt jordsmonnet og gir dermed mindre næringsverdi. Sykdom kan hindre opptak av viktige næringsstoffer.  Da har vi et hav av kosttilskudd å velge mellom, men hva skiller de gode fra de ikke så gode?

gllutenfriDet er ikke et mål å erstatte naturlige essensielle næringsstoffer med kosttilskudd, men bruke de kløktig som et tillegg til maten vi spiser, når det er nødvendig.  Som eksempel har vi  her i Norden et mørkt vinterhalvår og et sommerhalvår med lite sol.  Det kan være vanskelig å få tilstrekkelig vitamin D3 fra mat og gjennom huden via solen, og da er tilskudd  gunstig og viktig. Men hvordan velger man mellom ulike vitamin- og mineraltilskudd i det store utvalget  av produkter og tilbud?

Syntetisk versus naturlig

Det er delte meninger om hva som kjennetegner et godt vitamin-/mineraltilskudd.  Noen mener at de fleste syntetisk fremstilte vitaminer er like gode som naturlige samt billigere. Andre mener det beste er å velge ut tilskudd fremstilt på naturlige råstoffer, ikke minst fri for GMO, allergener og tungmetaller,  og at syntetiske vitaminer kan gjøre mer vondt enn godt.  Ikke sjelden blir det påstått at pris avgjør kvaliteten på et tilskudd, samtidig som påstanden kan være et rent salgknep.

Du må avgjøre hvilke kriterier du ønsker å legge til grunn for kjøp av vitamin- og mineraltilskudd. Gjør research og lytt til erfarne eksperter på begge «sider».  Les deg opp på nyere forskning på hva vitaminer og mineraler betyr i forhold til ulike sykdommer og lidelser og nye anbefalinger om mengder det er gunstig å ta.

I denne artikkelen tar vi for oss hvordan du kan se forskjell på syntetiske og naturlige vitamintilskudd. Fortsett å lese Kosttilskudd – syntetiske vs naturlige

En truende helsekatastrofe globalt – antibiotikaresistens

Den britiske helseminister Dame Sally Davies, mener den økende resistensen mot antiobiotika som brer om seg, er en trussel på linje med terrorisme og klimaendringer i en liste over kritiske farer mot nasjonen, ifølge «The Independent«.

I hennes rapport skriver hun:
«Det er nødvendig at politikere i UK prioriterer antimikrobiell resistens som en alvorlig bekymring og inkluderer det i vår nasjonale risikovurdering, og fordrer handling internasjonalt så vel som nasjonalt og lokalt.

Antimikrobiell resistens er en tikkende bombe ikke bare i UK, men i hele verden. Vi trenger å jobbe med alle for å forsikre oss om at en apokalyptisk hendelse av vidtrekkende antimikrobiell resistens, ikke blir virkelighet. Denne trusselen er like alvorlig som klimaendringer. »

Millioner kan dø
Med mindre vi globalt får kontroll på denne situasjonen, mener Dame Sally det kan forårsake millioner av pasienters død av infeksjoner, selv etter mindre alvorlige operasjoner de neste tiårene.

-Jeg visste om antimikrobiell resistens som lege, men hvor ille det var eller hvor raskt det vokste i omfang skjønte jeg ikke, sier Dame Sally til The Independent». Hun har derfor tatt opp igjen saken og presser på for handling internasjonalt.

Vi har visst om denne voksende faren her i Norge lenge også. I «Tidsskiftet for den norske legeforeningen«, skriver de:

«Flere enn 25 000 europeere dør årlig som en direkte konsekvens av infeksjoner med multiresistente mikrober (3). I Europa ses en rask spredning av multiresistente, karbapenemaseproduserende gramnegative tarmbakterier som Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae (4). Fremskrivninger av epidemiologiske data tyder på en betydelig økning i forekomsten av alvorlige infeksjoner forårsaket av slike problembakterier (5).

«Et betydelig problem med antibiotikaresistens er knyttet til bakteriers evne til å samle gener som koder for resistens mot ulike antibiotika, og at disse genene kan overføres samlet mellom mikrobene. Det er nylig vist at blant svenske turister som besøkte India, ble sju av åtte kolonisert med multiresistente tarmbakterier (17). En urovekkende rapport fra Akershus universitetssykehus viste en svært høy forekomst (rundt 17 %) av multiresistente ESBL-produserende tarmbakterier i innsendte fecesprøver fra pasienter med diarésykdom (18). Infeksjoner med slike mikrober nødvendiggjør økt bruk av karbapenemer og øker risikoen for karbapenemresistens.»

Ikke lønnsomt for legemiddelindustrien
Antibiokabruken øker også ved avl av dyr og fisk der resistensen også vokser. Ingen nye typer antiobiotika har blitt utviklet siden 1987 og de eksisterende er i ferd med å miste virkningen. Vi har ingen nye medisiner å sette i stedet.

Dame Sally sier at det er for lite penger å tjene på dyr utvikling av nye medisiner med «korttidsbruk» som kan erstatte de snart ubrukelige antibiotika, sammenlignet med medisin mot høyt blodtrykk som kan ha livslang nytte for pasienter. Hun mener en løsning kan være å samarbeide med legemiddelindustrien om å utvikle nye antibiotika. Også å begrense bruken av antiobitoka til det absolutt nødvendige, ser hun som en løsning for å unngå videre resistensutvikling.

Kilder:

Antibiotikaresistens – et globalt folkehelseproblem

Siste skanse for effektive antibiotika?

http://www.greenmedinfo.com

http://www.independent.co.uk

http://www.npr.org

logo-dx

http://blogglisten.no/c.js?id=51827